Mine fine menneskemøter

"Hvorfor vil du ha den jobben Lene ?"

"Kan ikke folk handle klærne sine selv?"

 (Gutt 11 år)

"Hvem er kundene dine Lene?" ( Spørsmål fra voksne)

Jeg begynner med det siste spørsmålet, om hvem kundene min er.

Jeg har ingen typiske kunder

Det er dama som har fått sitt første barn, hun som ønsker å utvikle sin stil i en mer voksen retning, og med klær som passer en travel hverdag i en ny rolle, og til en kropp som har endret seg.

Det er dama på 60 år som har en nydelig figur og lett kunne gått i en hvilken som helst kjole i str 36, men aldri har likt å gå i kjole. Jeg ser henne og tenker du er så flott, hun prøver en kjole og jeg ser at hun får et glimt av at hun kler kjole. Jeg finner en bukse i en stil hun ikke har prøvd før og sko som er helt i tråd med henne, jeg vet hun kommer til å bruke den buksa oftere enn kjolen som bare hadde blitt hengende i skapet. Hun stråler! Hun har bursdag og jeg er gitt tillit til å bidra med å finne klær til overraskelsesfesten hennes senere den dagen.

Det er den travle trebarnsmoren med logistikk på fritid og jobb som kommer heseblesende til vårt første møte til og med senere enn tidsopptimisten Lene. Hun har bare ikke tid å handle, vet ikke hvor hun skal gå, hva hun kler, hun fryser på kontoret så det er lett å velge fleece og jeans. Men hun er klar for å prøve noe nytt! Jeg erstatter fleecejakke med dressjakke og ullskjerf, bytter ut jeansen med hverdagskjole med tett strømpebukse og de praktiske skoene med relativt høyhælte ankelstøvletter.

Jeg får e-post fra kunden noen dager senere som avslutter med "in high heels". Jeg smiler!

Det er den unge damen som er ferdig med studier og skal ut i jobb. Hun ønsker å bytte ut allværsjakken og jeansen med noe mer kledd og trendy. Vi finner trendy mønstrete bukser, de passer ikke helt i hverken snitt eller mønster og jeg ser hun ikke trives i de. Vi finner jeans som er mer kledd og kan brukes på jobb. Og ellers bruker vi tiden i butikker som passer en students lommebok.

Det er dama på 30 år som ikke har gått i kjole siden konfirmasjonen og nå skal vi finne kjole til 30 årsdagen hennes. Vi finner kjole, hun vil ha en cardigan med lange armer utpå. Jeg tenker, ok hun har sikkert komplekser for armene sine, det er så trist, hun er jo så fin på alle vis. Jeg ser armene, arr jeg aldri har sett før og sier ok, jeg finner cardigan. Hun skal gå i kjole for første gang på 15 år og når jeg påpeker at hun får fin rumpe i den kjolen ler hun og sier det var verd hele turen, og alt stresset med å være i prøverommene.

Det er den nydelige unge damen som kler nesten alle kjolene vi prøver, men hun er ikke fornøyd med noen av de. Det viser seg at noen i nær familie en gang har sagt hun har tjukke legger. Hun har ikke tjukke legger og jeg ser bare en flott dame i fine kjoler.

Det er den voksne yrkesaktive damen som kunne nytt livets glade dager, men velger å jobbe og ønsker å ha praktiske og moderne antrekk hun kan bruke på jobb. Hun har skapet fullt av mye flotte klær, hun er over gjennomsnittet interessert i klær, hun syr gjerne om klærne sine selv om snittet er feil. Vi tar en garderobegjennomgang og hun stråler når jeg finner frem et gammelt favorittskjørt og sko som kan brukes sammen og blir oppdatert til dagens motebilde.

Vi snakker om teksturer, snitt, vi er rett og slett to damer over gjennomsnittet interesserte i klær som ser på klærne hennes med nye øyne begge to. Det er lett å glemme at jeg er på jobb.

Gutten på 11 år, en kompis til min sønn, hva svarte jeg han?

"Fordi jeg elsker å jobbe med mennesker og med klær og dette er min måte å gjøre det på."

Og svar på siste spørsmålet hans, "fordi noen rett og slett ikke liker å handle klær selv, eller de synes det er morsommere å gjøre sammen med meg."

Og svar til dere voksne som spør, noe av det finner dere i beskrivelsene av mine menneskemøter. 

Det finnes mange flere historier og alle er helt ulike og unike.

Det kan høres veldig overfladisk ut med personlig shopping, men menneskemøtene jeg har på jobb er langt fra overfladiske. Det skjer noe med et menneske når man føler seg fri og på sitt beste. Hva som er ditt beste uttrykk er noe vi finner ut sammen, igjennom dine behov og hva som gjør at du føler deg flott. Det er derfor jeg elsker jobben min. Fordi jeg kan få være med på en dag som kanskje restarter hvordan du ser på deg selv. 

(bildene er fra et oppdrag som ikke er beskrevet i teksten)