contact us

Use the form on the right to contact us.

You can edit the text in this area, and change where the contact form on the right submits to, by entering edit mode using the modes on the bottom right.​

Morenefaret 18A
BRYNE
Norge

+4790015592

Rådgiver og Foredragsholder. Norway

LeneG_Profil_Itsnotscience_Banner_Med+Bilde.jpg

Blogg

Filtering by Category: Grønnere hverdag

Jærtur med bål

Lene Gravdal

Jeg liker å være ute.

Det trenger ikke være lange turer, eller kjente topper som skal nås

Jeg liker nok bedre aktivhet*, enn aktivitet ute.

Jeg vokste opp med fri natur som min bakgård, det var der vi var, klatret, lekte boksen av, lekte gjemsel, lekte skole, passet barn, hang ut og spionerte på hyttefolk fra byen.

Sammen med andre,og i samtale er det fint å gå på tur med et mål, om et sted å sitte, å være, spise, drikke, snakke, bygge en varde og i dag er kanskje plogging noe av det viktigste å gjøre underveis på tur.

Ragnhild Brandsøy, entusiast for å være ute.

I forbindelse med et oppdrag for Fjällreven Stavanger i fjor vår ble jeg kjent med Brand Store Manager Ragnhild Brandsøy som er opptatt av å formilde Fjällrävens visjon som ble skapt av deres grunnlegger Åke Nordin, en visjon om å gjøre naturen tilgjengelig for flere mennesker. En utrolig fin visjon spør du meg, Ragnhild og meg har snakket mye om det med forskjellen med store turmål, og det å bare være ute. Hvordan gjøre det lettere å være ute i hverdagen, at å være i naturen ikke er noe man bare opplever på søndager. Ragnhild elsker å lage bål, å henge ut i hengekøye ute, med familie, venner eller alene. Jeg liker bål, men har ikke så mye erfaring, noe jeg har lyst å gjøre mer av, så jeg inviterte Ragnhild med på tur på en liten Jærsafari på favorittstranden min, Bore.

Plogging. Har et nett liggende i bagasjerommet, lettere å huske å ta med på tur.

På en eksisterende rasteplass som har blitt til av folk på tur. Ragnhild er opptatt av at vi må rydde før vi forlater en rasteplass, det handler om å etterlate seg minst mulig spor. Her var det litt av vært samlet som må ryddes før vi kan begynne å lage klart til nytt bål.

Ragnhild har laget bål mange ganger, men vil ikke kalle seg ekspert av den grunn, som hun sier, alle har sine måter å lage bål på. Her er starten på dette bålet.

Jeg har med avkapp og vedkubber i sekken. Dette avkappet kommer fra materiale brukt som emballasje rundt vaskemaskin, komfyr ol. Lett å fyre opp med og fint at det kan være til nytte fremfor å kastes.

Starten på bålet ferdig bygget.

Lukten, lyden og synet. Når vinden fortsatt er bitende kald på Jæren og setter seg i marg og bein er et bål varmt velkomment.

Vi har ikke grillrist med på turen, men Ragnhild har et godt tips; legg to pinner i kryss så de danner en v form og du har et bra redskap.

Ragnhild har tatt med ostesmørbrød, med skinke, ost og krydder, så enkelt men sååå godt! Når kulden har satt seg så går disse ned på høykant. Som jeg påstår i filmen (lenger nede i innlegget her) så smaker all mat bedre ute :)

Bilpleddet fra 70 tallet har fulgt flere biler, kom godt med denne dagen. Siden vi fyrte bål er det jo greit å være sikker på at pleddet er i 100 % ull i tilfelle gnister ol.

Hva smaker vel bedre en nylaget kaffi ute? Jeg bruker Aeropress til å lage espresso og americano med både hjemme og ute. Så kjekt å kunne ta med seg ut på tur, her hadde jeg med varmt vann på termos, heldigvis. Tror vi hadde blitt lei(kalde) av å vente på bålet for å varme vannet..

Ang. bekledning, ikke helt bra å ha skalljakke på i nærheten av flammer.. men det gikk fint..

Selfie med kaffi og påskemarsipan gikk ikke så fint…

På tide å hive i seg kaffeen å komme seg i bevegelse igjen. Steinkaldt

Do what you preach! Vi helte vann og sand på bålet, la over steinheller for å kvele siste rest for at det er lettere å starte nytt bål for de som kommer etter oss. Tok med både organisk søppel og annet rask.

Minuset er jo bållukt da… setter seg i alt. Enda større minus med å gjøre dette i vårsesong på Jæren…når du skal lufte bållukt den dagen “alle” bønder på Jæren har gjødsla markene…

Noen tips Ragnhild lærte meg

  • Bekledning, uansett hva du velger, ha klær som gjør det lettere for deg å komme deg ut. Ofte handler det om at du holder deg varm, og ha med litt ekstra i sekken til når du setter deg ned, ikke minst viktig om du har med deg barn. Skalljakken min er perfekt nesten hele året på Jæren da det viktigste er å holde vinden ute her. Ragnhild som er glad i være med bål bruker ofte turklær av kraftig bomull, og ull, naturmateriale som tåler gnister og lettere å lufte. Viktig å huske om barn er med på dette om de har syntetiske klær, at de holder seg litt lengre unna bålet.

  • Har du barn med ut, vær tålmodig, hod ut sutring, ha med noe belønning i form av noe god mat el. lek med de på deres premisser, bygg en varde, så kan belønning komme i form av at barna uttrykker stor begeistring for å oppleve gleden ved vakre solnedganger ol.

  • Du kan lage dine egen varmelement med å varme steiner rundt bålet, bare pass på å sjekk før du eventuelt gir til barna at temp er ok ;)

  • Etterlat deg minst mulig spor etter du har rastet ute og på faste rasteplasser, rydd opp og lag det hyggelig for de som kommer etter deg.

  • Sist og ikke minst, ta det du har, bruk det du kan, spør noen som kan mer enn deg om det trengs og oppdag gleden med å være ute.


*Aktivhet - beskrevet som den tilstanden man er i når man er fysisk rolig, og i sitt indre opplever ny bevissthet, ny forståelse. Slik opplever man naturens gleder og sammenhenger uten å lee en finger. Fra Arne Næss sin bok “Livsfilosofi, et personlig bidrag om fornuft og følelser”

Film fra turen

Håper du fant noe inspirasjon til enkelt turliv, god påske!

NB! husk at det generelle bålforbudet i Norge starter 15.april-15.sept. med unntak, mer info

-Lene




















Det klør, det gjør vondt i hjertet

Lene Gravdal

Hver gang jeg tar på meg treningstights

Hver gang jeg ser en influencer reklamere for en kul treningstights

Hver gang jeg ser et sportsmerke lansere en ny kolleksjon med freshe treningsklær

Hver gang jeg ser et samarbeid mellom en bra klesdesigner og et stort sportsmerke.

Jeg har lyst å skrike høyt, det er plast som slippes ut som mikroplast!

Ifølge en fersk studie har forskere funnet mikroplast i oppdrettslaks sine gjeller og immunceller.. Siste nytt her

Mikroplast, den er så liten, vi kan ikke se den, vi kan ikke rydde den fra havbunnen.

Den er blant annet forkledd i freshe farger og kule tights.

60% av alle klær som blir produsert i dag er laget av plastmateriale, de heter nylon, polyester, polyamid, de er laget av råolje. Når materialer brytes ned i små partikler “forsvinner” den i luften, via vaskemaskinen og ut i havet.

En by på størrelse med Stavanger slipper ut *110 kilo daglig med mikroplast.

Vi har ikke tid å vente på politiske beslutninger og tilrettelegging, vi må øke vår egen klima- selvtillit med å bruke vår viktige stemmeseddel, pengene våre.

Heldigvis finnes det alternativer, denne saken gir en fin innfallsvinkel til andre positive opplevelser med å droppe tighte treningsklær. Moteredaktør hos Manrepeller skriver om hvordan det å gå i feks. en utvasket bomulls t-skjorte og shorts på treningssenteret økte hennes selvtillt, hun slappet mer av med å konsentrere seg om treningsgleden fremfor hvordan hun ser ut i tettsittende treningsklær.

Treningstopp i Tencel fra Bjørk (sponset plagg)

Inspo om ting vi kan gjøre

Mitt bidrag :

  • Spre kunnskap, via blogg, podcast, sosiale medier og foredrag

  • Jeg bruker opp de tights jeg allerede har hatt i flere år. Jeg har kjøpt “nye” av andre som selger ubrukte tights via feks. appen Tise. Det er mange som selger treningstøy som er feil str. el og dermed ikke er brukt. Selv om dette og er syntetiske fibre så bidrar du ikke til at økt produksjon av nye treningsklær lønner seg. Kollektivt bruker vi heller opp det som allerede er laget.

  • Jeg bruker ull på overkroppen når jeg jogger ute isteden for fleece av syntetiske fibre

  • Jeg “bruker opp” collegensere og hettejakker som begynner å bli utslitt til trening

  • Jeg har treningstopper i Tencel, fra Bjørk det er materiale som kommer fra naturlig cellulose og fremstilt på en bærekraftig måte, de er behagelige å svette i. Ekstra kult at Bjørk er designet i Stavanger og produsert i Europa

En syv år gammel favorittgenser, det handlet ikke om “blå mandag” da jeg kjøpte den, men om låten, her er en gammel bloggpost om det https://www.lenegravdal.net/itsnotscienceitsfashion/2012/04/blue-monday.html

Tips!

  • Ikke tenk “treningsklær” men heller hvilke klær kan jeg bruke til trening?

  • Sjekk lappen, hva er plaggene laget av?

  • Begrens de syntetiske treningsklær til der det er mest nødvendig, hvor mange tights trenger vi?

  • Se gjennom treningsgarderoben å se om du egentlig trenger noe nytt?

  • Bytt eller kjøp brukt (det finnes mye “brukt” som er ubrukt)

  • Finn de merker som tilbyr treningstøy av resirkulert materiale eller naturfibre, det siste er det beste.

  • Merker: Bjørk, Girlfriend, og denne fine saken fra Eco Age har mange bra tips. Av disse tipsene er det kun Bjørk jeg selv har testet ut.

God trening!







































































Marie Kondo - erfaring og bærekraftperspektiv

Lene Gravdal

Vurderer du å rydde etter Marie Kondo metoden?

Mine to viktigste tips før du starter, bruk tid og ha tålmodighet, det lønner seg for deg, og ikke minst miljøet!


 Marie Kondo metode for rydding, to år etter

For to år siden fikk jeg tilsendt en You tube link fra en venninne, “ sjekk ut denne Lene, nå har vi ryddet rommet til ungene og de har innsett det er begrenset hvor mange barbie dukker man egentlig trenger for å leke”.

Linken var om Marie Kondo, den japanske ryddekonsulenten som har inspirert flere de siste årene til å rydde etter metoden som kort kan oppsummeres som “Sparks of joy!” Kort fortalt slik jeg har oppfattet det: behold de ting som du blir glad av å ha rundt deg, og /eller som er til nytte. I tillegg går metoden ut på å rydde slik at tingene i hjemmet plasseres i kategorier. På denne måten ender du opp med å ha mindre ting i hjemmet totalt. For de av dere som leser nå og ikke har hørt om Marie Kondo skal jeg ikke begi meg ut på å forklare metoden her mer, søk litt på youtube eller se på netflix serien så får du større innblikk der. Jeg har ikke lest bøker av henne, men sett noen av videoene på Youtube og fått med meg kjernen derfra. Ei heller har jeg sett Netflix serien.

Note; Dette er min subjektive opplevelse av å rydde etter inspirasjon fra Marie Kondo.

I starten tenkte jeg først på sparks of joy som at jeg skulle synes at tingene jeg beholdt skulle være ytre sett fine, klær av kvalitet som var god å ta på, så og føltes godt ut. Jeg kom snart i i konflikt med mine tanker om nytteverdien, men jeg kom frem til at det er jo sparks of joy å tenke nytteverdi og. I tillegg gir det god klima -selvtillit med å vite at man gjør noe bra med å ta vare på og /eller reparere det som kan repareres.

Jeg begynte med brettemetoden, en egen teknikk for å brette klær, på en måte som gjør at de opptar mindre plass. Oppbevaring i skuffer og esker er det som fungerer best med denne metoden, med unntak av de klær som egner seg best med å henges opp. Jeg fant instruksjoner om dette på Youtube.



Bretting og henging av klær etter Marie Kondo metoden, hentet fra artikkel i Næring på Jæren 3-17, foto: Bethi Dirdal Jåtun

Metoden i seg selv var “sparks of joy”, klær må uansett brettes, systematikeren i meg elsker denne metoden, dette er måten jeg bretter klær på nå. Det gjør den kjedelige jobben som uansett må gjøres kjekkere! Med denne måte å brette på gjør det oppbevaring av klær lettere, mer oversikt over hvilke klær man har, og hva man eventuelt trenger av nytt.

Videre gikk det rom for rom , kategori for kategori. Det kan føre til kaos i prosessen, det gikk mye tid med, helger vinteren for to år siden på denne ryddingen.

Noen kategorier trenger lengre tid, bøker, fotoalbum, brev, kort osv. Ikke forhast deg, men ikke dvel for mye heller, det er tross alt bare ting.

Tålmodighet er stikkord, det lønner seg for deg og ikke minst miljøet. Det har kommet mye berettiget kritikk verden over mot at denne type rydding ikke nødvendigvis er et bærekraftig tiltak. Om du bare rydder og kvitter deg med alt du plutselig ser på som “søppel” så er vi som verdensamfunn ikke kommet noe bedre utav enkeltindividers handlinger som dette. Hva kan gis bort, hva kan byttes bort, kan noe selges, og skal noe kastes, husk å levere til rett gjenvinning. Jeg leste en artikkel om at noen gjenbruksbutikker i Australia tilsvarende Fretex, har måtte stoppe å ta imot mer klær! Det er synd dersom denne ryddingen blir brukt som en metode for å kvitte seg med “utgåtte” klær for eller interiør for den saks skyld for så å fylle på med nytt..

Tidligere når jeg har ryddet har jeg kastet altfor mye rett i søppelet fordi det har samlet seg opp en sammensurium av ulike ting i noen roteskuffer og skap. Jeg har blitt overmannet av at det er så mye som må ryddes, og gjerne bare ryddet på overflaten, slik at det ser ryddig ut med første øyekast, men det er fortsatt like vanskelig å finne enkelte ting, og er du en tidsopptimist som meg så blir det fort rot igjen når du er i farten ;)

Gode opplevelser:

  • Når alle ting har sin plass går det mye fortere å rydde på plass etter ting har vært i bruk.

  • Å slippe å ha roteskuffe (r) på kjøkkenet gir ekte hverdagsglede, her er link til to saker jeg skrev om kjøkkenet etter rydding den vinteren plastifist på kjøkkenet våren 2017 samt byttegleder på kjøkkenet

  • Vannkoker gikk i stykker, min første tanke var å anskaffe en som sa “sparks of joy”, så fin ut på kjøkkenbenken. Resultatet; droppet ny, koker vann i gryte = en ting mindre vi faktisk ikke trenger. Har aldri savnet vannkoker i ettertid.

  • Pakking og utpakking til /etter reise går fort, det har faktisk blitt ganske kjekt bla. fordi det er lettere å pakke klær når man har et utvalg klær man liker godt, det er og lettere å style nye antrekk med mindre utvalg. Hvem skulle trodd det? ikke jeg om noen hadde fortalt meg det for noen år siden :)

  • Mer tid til andre ting! Alle kreative ideer av ting jeg har lyst å i hjemmet har blitt mye lettere å sette igang med, det gir glede!

  • Tenker aldri på at jeg skal “rydde”, kun konkrete oppgaver som brette klær, rydde på kjøkkenbenk ol.

    Har nå kun det jeg kaller for “middlertidig rot” og det stresser meg ingenting om kleshaugen blir liggende noen dager, det er ikke lenger en del av en rekke med ting som skal “ryddes”

  • Jeg har tidligere tenkt at jeg som kreativ trenger det “kreative rotet” Jeg har oppdaget at kreativiteten langt fra er borte selv om rotetet er det. Nå har jeg mer tid til å være kreativ. Ikke minst med mindre ting og tang finner jeg mer glede i å flytte å bytte om på de samme tingene jeg har, for jeg har bare de som sier “sparks of joy” for meg.

    En stor belønning kom høsten 2017 da jeg skulle pusse opp rommet til guttene. Det var så mye lettere å flytte rundt på ting som faktisk skulle være der, ikke flytting av “rot”. Det stod tre store skap på rommet deres som opptok mye plass men var veldig upraktiske. I tråd med Marie Kondo metoden byttet jeg ut to skap med skuffer. Jeg prøvde å gi bort skapene uten hell så de ble dessverre kastet.. men jeg overtok en litt sliten men stødig kommode i heltre fra guttene til mitt rom, mens jeg venter på den rette i kategorien brukt/vintage skal dukke opp :)

Denne hyllen på kjøkkenet er stadig i endring, ikke med nye ting, men med nye måter å bruke den på, oppbevaring og dekorasjon.

Denne boksen er egentlig en serviettholder som min yngste sønn laget for noen år siden. Den har stått i skapet, det siste året uten servietter fordi jeg har gått over til tøyservietter til hverdag og fest. Tok bort stanga som lå på tvers og nå er det en fin boks til å ha på kjøkkenbenken til noe av det jeg bruker daglig. Praktisk og slik jeg liker det at ting man bruker hver dag står fremme, men kategorisert. Ekstra kjekt at det barna har laget kan få stå synlig der man ser det daglig :)

Stygg krukke? Den hører egentlig til ute. Jeg kjøpte nettopp den store planten, jeg vet ikke om den kommer til å trives hos oss (håper den vil trives) Jeg fant ingen potte da jeg kjøpte planten som sa “sparks of joy” så isteden for å kjøpe en ny, eller brukt potte jeg ikke vil ha i lengden bruker jeg en jeg har i mellomtiden, selv om den er preget av utendørsliv :) Tålmodighet, det lønner seg for lommebok og miljø.

Midlertidig rot på gangen, ting “på vei ut” trenger du en bra, lite brukt printer/scanner? Jeg seger min :) Eller hva med en italiensk vintage skinnveske? :) Tålmodighet, det lønner seg for lommebok og miljø.

Oppsummering

Det er på ingen måte alltid ryddig her, jeg har feks. ikke klart å kvitte meg med “stolen” Du vet den som er mellomstasjon for “klær i bruk”, faktisk usikker på om det er et mål å kvitte seg med :) Jeg skulle gjerne hatt et bedre system på gangen, i vaskeboden og i uteboden. Men, jeg stresser ikke, jeg vet hvor alt er (nesten iallefall ;) Etter to år vil jeg si at det kan være på tide med en ny opprydning, men det blir uansett ikke som sist, for nå er er alt ryddet i kategorier så da er det lettere å ta litt innimellom. men det er mindre rot generelt.

Jeg anbefaler metoden, slik jeg kjenner den, den er varig. Det fine er at du kan bruke den på den måten som er rett for deg. Men, husk at alle ting vi kjøper, allerede har skaffet oss, en dag blir søppel, hva slags søppel blir det? Ta med en dose tålmodighet når du rydder, gjør kvitte seg med delen ordentlig, og øk din egen klima-selvtillit, det tenker jeg den yngste generasjonen vil takke oss for.

Vil og resirkulere denne saken fra i fjor om at alt er søppel

Håper du fant noe inspirasjon her, ha en fin uke!

-Lene















































å

Påskeferie og en vakker bok!

Lene Gravdal

Endelig er det påskeferie!

 

Jeg har hatt en travel men utrolig kjekk mars måned. Jeg har vært heldig, møtt mange fine mennesker via jobben som personlig stylist, både med garderobehjelp og veiledning under shopping. I tillegg har jeg hatt oppdrag for Kvadrat kjøpesenter med motesaken til vårmagasinet deres. Både styling av antrekk og tekst, jeg kan ikke dele så mye mer fra det før magasinet kommer ut, 11.april. Innimellom har jeg jobbet med å planlegge og forberede foredrag både eget og andre jeg er booket til etter påske. 

På slutten av uken fikk jeg satt opp et lite filmopptak til en sak i sosiale medier jeg skal dele i slutten av april. Det er uken hvor Fashion revolution week markeres (jeg skal skrive mer på bloggen om hva det er når det nærmer seg :)  jeg har intervjuet flere om deres favorittplagg, eller plagg med en historie, for å sette fokus på #lovedclotheslast

Her fra opptaket denne uken med Ingvild Lindås, daglig leder på Bob Stylister og kjente artister sin foretrukne stylist! :) Hun forteller om oppdagelsen av hvor bra godt design er. Mer om dette, siste uken i april

Appropo det med at klær vi liker varer, jeg har hatt en favoritt turjakke i goretex i 13! år og måtte til slutt la den gå da de fleste glidelåser var ødelagt å ikke lot seg fikse.. den var heller ikke særlig vanntett. Så nå er jeg så happy med min nye jakke fra Fjallreven! Den er ikke i Goretex, noe jeg er opptatt nå som jeg vet mer om hva både produksjon og bruk av Goretex kan medføre for naturen vår. Fluorkarboner som finnes i Goretex er noe som har vært mer i søkelyset i det siste (heldigvis). Eco - Shell er Fjallreven sitt miljøvennlig alternativ til valg av tur klær, og den modellen eg valgte tåler mye av både regn, vind og snø. Satser på minst 13 gode år sammen med min Keb jakke :)

I dag fikk jeg testet ut nye turklær på en tur sammen med en god venninne, Brita Haugsdal som var så snill å ta litt bilder med det samme. Jeg elsker fridager uten for mye planer, ta ting på sparket. Tilfeldighetene ville at hun skulle noen ærend i nærheten av min nabokommune, plutselig var vi på tur i Kleppeloen. Jeg er så glad i den litt koselige naturen der, midt i blant det ellers åpne og vidstrakte Jærlandskapet.

Midt her i skogen så tenker jeg blant annet på en nydelig bok jeg leste ferdig nettopp. "Alt jeg vet om planter"  en fortelling om vitenskap og kjærlighet, skrevet av planteforsker Anne Hope Jahren. Som anmelderen i Time Magaszine skriver: Det finnes en sjelden rase av forskere som både er ledende på sitt fagområde og en stor forfatter, Hope Jahren er en slik forsker. 

Boken er både interessant og lærerik, men språket, det er så utrolig vakkert skrevet. Poetisk. Jeg har felt en tåre og to mer enn en gang.

Så trenger du et boktips til påsken, her har du et :)

Her er en av mange favoritter fra boken

Resten av påsken skal nytes både ute og inne, første del av påsken familieliv med guttene mine, venner og familie og resten går nok i det samme (pluss liiit jobb mot slutten iallefall ;) 

Påsken er er en fantastisk tid, brytning mellom vinter og vår...Nyt den hvor enn du er, i byen, på landet, på fjellet eller ved sjøen. 

Påsken handler for mange av oss om tradisjoner. For meg er et av høydepunktene påskelam, ikke av den spiselige sorten, men de nyfødte små nøstene. Litt tidlig påske i år så det må være om noen har vært ute litt før tiden :)  Men også turer, i lavlandet, der det som regel er bart på denne kanten av landet på denne årstiden. Når de våte markene varmes opp av solen og lukten det gir..da er det vår i anmarsj!

Har du noen kjekke påsketradisjoner du ser frem til?

God Påske!

Forresten, denne sekken; Re-kanken er laget av tråd spunnet av 11 plastflasker, hvor kult er ikke det! Digger denne måten å gjenvinne plast på 

Alt er søppel

Lene Gravdal

Jeg har tenkt på noe: Hva om vi alle må ta ansvar for alt det vi produserer, importerer, selger eller kjøper som den søpla det blir?

Hva om det blir pålagt en ekstra avgift på produsere, importere eller selge klær og sko laget av materiale som er laget av feks. plast?

- Polyesterfiber er syntetiske fiber, fremstilt av olje. *kilde: store norske leksikon

Et slitesterkt fiber, funksjonelt på mange vis, hva er problemet?

- Mikroplast, det som flasser av klærne våre når vi vasker de. Er det så farlig ?

 En by på størrelse med Stavanger slipper ut omtrent 110 kilo mikroplast! daglig via avløpsrør  * kilde: Eco Textile news

Kan vi ikke rense mikroplast ? Nei, den er så liten at den blir mat for fisk og sjødyr, videre ender   den på middagsbordet. Vi ser plastposen i magen på hvalen, det er lett å lage avisoppslag om, og plastposer blir snart like uglesett som røyking. Vi ser ikke mikroplast vi hver dag skyller ut i havet når vi vasker vårt tøy.. 

Vi kan resirkulere å resirkulere, men det kan ta 20-200 år å bryte ned polyester på en bra måte. Det er derfor viktig å finne måter å resirkulere de klærne som allerede er produsert på måter som gjør at de ikke ender opp som mikroplast. Feks. fleeceplagg laget av resirkulert plast er en dårlig ide`da det er plagg som vaskes ofte. En dressjakke laget i resirkulert polyester er en bedre løsning da denne oftere luftes, og innimellom renses.

 Det er nå drøye 2,5 år siden jeg begynte å formidle Slow Fashion, en bevegelse jeg identifiserer meg med, for å bidra til en holdningsendring. Det har vært en prosess hvor jeg lurte mye på hvordan jeg skulle ta tak i problemstillingen. I januar 2016 presset det seg frem en bloggpost jeg hadde tygget lenge på, mye har skjedd siden den gang. Blant annet har jeg blitt grønnere på flere områder, alt henger sammen med alt.

Visste du at alle de 17 globale målene vi som verdenssamfunn må løse berøres direkte av hvordan tekstilbransjen i dag drives?  *kilde:Ecoage

Jeg har lært mye de siste årene, noe som og har ført til at jeg synes det er vanskeligere å "gjøre det rette". Som enkeltindivid er det selvsagt mye vi kan gjøre, men hele samfunnsstrukturen slik vi lever i dag gjør det tungvint og vanskelig å gjøre valg som er gode for fremtiden vår.

På den positive siden; jeg har blitt kjent med så mye gode mennesker i bransjen jeg jobber i, i andre bransjer også, vi trenger samarbeid og nyvinninger på tvers av bransjer mer enn noen gang! Vi har teknologien, vi har alternative ressurser også til produksjon av klær!

Et herlig eksempel fra Italia, hvor de produserer mye appelsinjuice og dermed har mye avfall derfra som de nå produserer orange fiber av, tenk så kult, klær laget av appelsinskall :) Freshere enn å ikle seg olje;)

Jeg bruker ofte #30 wears (før du kjøper et nytt plagg, tenk om du kommer til å bruke det 30 ganger eller mer før du kjøper det)  som en enkel måte å bidra til en bevisstgjøring til hvordan vi kan forholde oss til å se på klær som en investering fremfor en bruk og kast mentalitet som fast fashion industrien har matet oss med i et par tiår nå. Det er et godt utgpkt. og en start, men det sier ingenting om materialbruk, produksjonsmetode, hvem og under hvilke forhold det er produsert.

 

På dette punktet møter jeg meg selv i døra igjen og igjen. Sist nå nettopp. Jeg trengte nye sko til fest (faktisk trenger jeg det ;) ikke bare har lyst på, ødelagt tå på fest=mindre hæler til neste fest;)

Jeg så de på instagram. De var så fine på bildet, jeg var ikke i tvil om at det var en #30wears. I beskrivelsen stod det at de var syntetiske, jeg tenkte det funker nok siden de var slingback og jeg ikke skal gå lange avstander med de, jeg fortalte meg selv alle de "fashion lies" vi ofte gjør. De var dekket av glitter, det sier seg selv det er så plastikk du kan få det og at det ikke vil holde over lang tids bruk. Jeg returnererte de. 

 Jeg synes ikke de var så fine likevel..

Mine tanker rundt alt er søppel overdøvet gleden over at det var fine sko, jeg hadde brukt de ofte, men hva slags søppel hadde jeg betalt for? I tillegg oppdaget jeg at selskapet som står bak er en skikkelig etikkversting *i 2016

Jeg ser frem til 2018 og gleder meg til å fortsette å inspirere med å dele mer #30wears men også #lovestory med fokus på glede over de plagg og tilbehør som vi virkelig "eier" - It´s not science, it´s fashion :)

Ønsker dere alle en fin start på nyåret!

-Lene

 

 

 

 

Plastifist, kjøkken 2.0

Lene Gravdal

Det er nesten umulig å handle varer i butikken uten å komme hjem med en haug med plastavfall. For min del er det på høy tid å ta tak, endre vanene mine, litt om gangen. Jeg begynte med å  oppbevare to tøynett i vesken til enhver tid så jeg fikk en ny vane med å si "neitakk!" til plastpose istedenfor "jatakk!" og etterpå kjenne, nok engang sa jeg automatisk ja! Inne i butikken velger jeg papirposene som brukes til sopp når jeg feks. skal kjøpe tomater i løsvekt (hva skal vi med tomatbegerne??) skal jeg ha varer som sitron , appelsin eller som her mango hvor jeg ikke skal bruke skallet så bruker jeg ingenting å legger det rett på rullebåndet. Det at så mye bær selges i fæle plastbeger byr meg så imot, det har ført til at jeg kjøper mindre av det og velger annen frukt i løs vekt. Mulig at barndommens "gå på slang " kunnskap må tas i bruk igjen for å få ferske bær og frukt ? ;) 

Flere fordeler med handlenett, de tåler mer, bedre å bære, ikke minst; de ser finere ut en plastposen fra matbutikkene ;)

Andre endringer jeg gjorde var å bytte ut oppvaskkosten med en i tre, kvittet meg med skjærefjøler i plast (har beholdt en til kjøtt/fisk ).

Fine krukker jeg har fått i gave til jul og bursdag.

Skulle kjøpt flere av de store norgesglassene når jeg fant de på Fretex..

I flere år har jeg hatt krukker av glass eller keramikk til oppbevaring av tørrvarer som mel, havregryn, sukker ol. men det har utelukkende vært pga. det estetiske. Nå har jeg en veldig god grunn til å fortsette med det. For en som er glad i å jobbe kreativt med form og stil, så er det kjekt å finne nye måter å oppbevare matvarer på som ikke bare er bedre enn plast men også ser finere ut, what´s not to like ?;)

Gladpack som platsfilm er kalt på folkemunne er ikke lenger en gladsak...Mitt neste prosjekt på kjøkkenet ble å teste ut oppbevaring av mat uten bruk av plast. Jeg kom over Bee´s Wrap som jeg kjøpte et stort eksemplar av via den norske nettbutikken Agent M for å teste ut innpakking av brød i første omgang. Dette er tøystykker som er innsatt med bivoks, jojoba olje og treharpiks. Mer info om

Disse produktene er ment å vare ca 1 år i bruk.

God følelse å pakke inn hjemmebakt brød i noe annet enn plastpose. Det var lett å pakke inn i, de første gangene var det nok bare å riste smulene av etter bruk før neste brød.

Testet ut den store wrapen til å pakke over en skål med kjøleskapsgrøt også.

Etter litt bruk måtte jeg vaske den. Det står på vedlegget at det ikke skal brukes varme på, da forsvinner belegget, så mild såpe (Jeg bruker zalo, kanskje finne noe annet der?) og kaldt/lunket vann. På grunn av at wrapen ikke kan vaskes på høyere varme kan den ikke brukes til oppbevaring av egg, kjøtt eller fisk.

NB! ikke la den ligge for lenge i vannet, det gjorde jeg den siste gangen jeg vasket den, da begynte belegget å smuldre..

Jeg var såpass fornøyd, og ikke minst veldig lei av å oppbevare ost i plast at neste steg ble å kjøpe noen mindre wraps for bruk til det. Denne gangen testet jeg ut et nytt merke, Superbee De hadde litt større utvalg i mønster, de bruker kokosnøtt olje istedet for jojoba olje. Disse klutene var litt stivere å forme i starten, men det har gått seg fint til, de blir og mykere etterhvert som de blir brukt og vasket.

En henger i stål gjør nytten når klutene skal henges til tørking over vasken

Tre nye kluter/wraps. En liten til å pakke inn et glass med chiagrøt, en litt større til brunosten og den største til hvitost.

Et stykke glad brunost :)

Disse klutene/wrapene er kommet for å bli på mitt kjøkken.

Nå håper jeg vi får flere butikker i landhandel stil som selger varer i løs vekt så vi kan ta med egen oppbevaring, kjøpe akkurat det vi trenger (hverken mer eller mindre :)

Kommenter gjerne i feltet under her om du har andre tips, eller spørsmål :) 

Ha en fin kveld, og en god uke! 

-Lene

 

 

 

 

 

 

 

 

Bytteglede!

Lene Gravdal

"Fire stoler i bytte mot klorin, grønnsåpe og salmiakk?" "Hvordan er det mulig? "

"Er det via en kjøp og salg side"? 

"Gidder folk å reise for å bytte klær mot havregryn?"

Spørsmålene var mange da jeg kom for sent (joda, tids optimisten slo til i tillegg;) til et venninnetreff fordi jeg hadde vært å byttet til meg fire fine stoler i teak mot en flaske klorin, en flaske grønnsåpe og en flaske salmiakk. Svaret mitt var Byttoteket- Bryne.

Byttoteket- Bryne, en facebookgruppe med nær 5000 medlemmer, startet av Guro HT. 

Beskrivelse av siden hentet fra fb:

 Byttoteket er opptatt av at klær og ting får fortsette å være i bruk selv om det ikke passer den nåværende eieren. Filosofien er derfor å gi det videre til noen som trenger det for øyeblikket. Ting som lagres og ikke er i bruk føles som rot. Så bli kvitt rotet ditt og gi det til noen som trenger det. Man kan gjerne bytte til seg ting også. mange liker f.eks å bytte ting mot vin. Det er jo alltid hyggelig å lagre og føles ikke som rot.

Byttoteket er ikke en side for kjøp og salg, men bytte. Medlemmer legger ut bilder av ting de ønsker å bytte bort og kommenterer hva de vil ha i bytte, eller oppfordrer til å komme med forslag. Du kan og legge ut bilde eller beskrivelse av ting du ønsker å bytte til deg.

Jeg var medlem en stund før jeg begynte å legge ut noe, og begynte med barneklær av brukbar kvalitet. To vårsesonger har jeg byttet barneklær mot sommerblomster. Er det verd det? Bryet, med å ta bilder, avtale tid for bytting osv? For meg er det ekte glede å få levert blomster på døren i bytte mot klær jeg vet andre setter pris på. Det er en fin følelse av fellesskap å vite at vi med dette bidrar til en endring av forbruksmønstret vårt. Gleden over de blomstene er så mye større enn om jeg hadde kjøpt de selv. En annen koselig hendelse var 17.mai samme vår da jeg så en gutt kledd i min sønn`s tidligere favorittdress. 

I fjor høst byttet jeg til meg et spisebord i teak til kjøkkenet. Byttet gikk utenom byttoteket, via ei tidligere nabo av meg, men vi er begge medlemmer  av byttoteket. Hun trengte ikke bordet lenger, å jeg lånte det til bursdagfeiring for ekstra bordplass, så jeg testet det ut i bruk først :) Jeg ønsket å beholde bordet, byttet i en flaske vin og noen pyntegjenstander til bokhylla hennes som var  fargene hun nettopp hadde pusset opp med. Med på byttet fikk jeg et syltetøyglass med møbelolje, pluss tips om hvordan jeg kunne pusse platen på bordet. Det var så urolig kjekt å sette på plass bordet som jeg selv hadde pusset med stålull og oljet etterpå. Bordet har to illeggsplater, men i det daglige bruker jeg det uten de og fire stoler passer fint rundt til den størrelsen.

Ikke lenge etter byttet så jeg teakstoler med mosegrønt kunstskinn på et utested,  jeg synes de var så fine og ønsket meg sånne til bordet mitt. Jeg har ikke funnet tilsvarende på finn el. Gleden var derfor stor når det nylig dukket opp fire stoler av sorten jeg har vært på utkikk etter på byttoteket. Jeg var raskt ute da jeg oppdaget stolene, heldigvis, det dannet seg en kø i kommentarfeltet på disse etterpå :) Det stod: " byttes i milo, kaffe eller noe du har i skapet." Jeg hadde to nesten fulle flasker med klorin, grønnsåpe og salmiakk som jeg ikke brukte, å spurte om det var ok i bytte, det var det. 

Jeg har det siste halvåret blitt bedre kjent med Guro HT som startet byttoteket, vi har snakket om flere konsepter som bygger på bæredyktighet. I høst inviterte Guro flere hjem til seg på økologisk vinsmaking,jeg kjente ikke så mange av de som andre som var der, men plutselig var det et kjent ansikt der ; Trine Marie som jeg hadde byttet barneklær med første gang, et hyggelig sammentreff, og neste gang jeg skulle bytte klær så spurte jeg Trine Marie først om det var noe hun ønsket å bytte til seg. 

Sist gang jeg byttet klær med Trine Marie var nå på fredag, det var flere venner og bekjente som skulle innom åpning av en utstilling på Bryne.  Vi tok byttet der denne gang, bytte mot en flaske øl:) 

På bildet fra venstre Trine Marie, og Guro HT,  damen bak Byttoteket.

Jeg har spurt Guro om bakgrunnen for hvorfor hun startet Byttoteket, her er svaret hennes :

"Det starta vel i 2013, meiner eg. Det var i ein periode då eg hang mykje på biblioteket og tenkte over kor genialt det er at ein kan låne ei bok og så levere den frå seg når ein er ferdig.

 Eg hadde baby og arva mykje barneklede. eg tenkte først på å lage eit slags bibliotek for barneklade fordi eg såg at ungen vaks i frå kleda han fekk før han omtrent rakk å bruke dei.

Det er jo også mykje utstyr ein kun bruker i korte perioder og ikkje rekk å slite ut. Vi arrangerte nokre byttekvelder med temakvelder som dameklede, kjoler og skjørt, men etterkvart har det dessverre blitt sjeldent. Eg synest byttekvelder er veldig kjekt for då kan ein ta med alt som ikkje passer lengre og få noko nytt som passer.

Overforbruket vårt er den største miljøutfordringa i Noreg i dag, i følge SIFO. Eg synest det er fantastisk at me nærmer oss 5000 jærbuer (4942 i skrivande stund) som er med på å senka forbruket sitt. Det å kjøpa brukt eller bytte til seg brukte plagg er derfor den enklaste og billigaste måten å leva meir miljøvenleg på. Me må slutta å kjøpe masseproduserte klede og få auga opp for meir varig design som held meir enn 4 vask før det har mista form eller farge"

Hva er du mest fornøyd, og stolt over med Byttoteket? 

"det er nok medlemstalet er er mest fornøyd med, stolt over å ha påvirka jærbuen til å senke forbruket. I tillegg at det er mange byttotek rundt omkring, ein del har spurt meg om å få starte opp sidan det vert litt langt å dra til Bryne. Eg har forresten nyleg starta opp ei bokbytte-gruppe også; bokbyte Bryne"

Jeg spurte Trine Marie om hvorfor hun benytter seg av Byttoteket, og hva som er det beste med det? 

"Eg brukar byttoteket mellom anna til utstyr til ungane. Det har blitt nokre fotballsko, regnklede og skisko på dei frå Byttoteket opp igjennom. Av og til dukkar det opp noko fint til meg sjølv og, mest sko eller interiør-ting.

Men me har og latt nokon forsyna seg av ripsbusken vår i bytte mot eit brett med egg (frå deira eigne høns!) Ein annan gong bytta me bort ein haug med tomme glassflasker mot ei eller to fulle flasker med heimelaga saft. Slike bytte likar eg kanskje aller best! 

Eg legg og av og til ut ting sjølv som eg ikkje treng lenger. I staden for å gi til Fretex, selga eller evt. hiva det.

Det eg likar best med Byttoteket er at ting og utstyr som andre ikkje treng, kan få nytt liv i ein ny heim! Eller at nokon som har ein full ripsbusk dei ikkje klarer å plukka tom kan gi av den og få "heimelaga" egg i retur"

Jeg tenker Byttoteket gir ekte glede! Det er et godt eksempel på bytteøkonomiens postive bidrag til reduksjon av overforbruk, og ikke minst en opplevelse av at vi i fellesskap med små endringer i hverdagen bidrar til det grønne skiftet.

 Mer om Byttoteket sjekk det ut, og start gjerne noe tilsvarende om du bor i et område uten Byttotek