Du kan ikke manifestere noe du ikke er

Manifestere = sette i gang noe

I 2020 startet jeg året med å bli med på Gabrielle Bernstein sin manifestasjons challenge over 21 dager. Etter utbrenthet i 2018 og 2019 kjente jeg det var på tide å ta et grep. Jeg synes det var utav komfortsonen og var usikker på om jeg skulle bruke penger på det.

Det har tatt meg lang tid å virkelig forstå hva det innebærer dette med at du ikke kan manifestere noe du ikke er? Jeg var som mange av oss er veldig hodestyrt og styrte veldig mye i det mentale om hvordan utfallet skulle se ut for meg.

Heldigvis hadde jeg praktisert meditasjon i noen år før jeg startet på denne challengen, så jeg klarte å gi slipp på det hodet mitt kom med av forslag. Via meditasjonene kom det opp bilder som ikke var helt i tråd med det jeg skrev ned via skriveoppgavene, disse realtivt hodestyrt for meg da.

Gabrielle var veldig opptatt av å formidle dette med at vi ikke kan manifestere noe annet enn det som er til det beste for de fleste. Selvsagt kan vi med viljestyrke, og et målrettet ego manifestere mye som ikke er til det beste for hverken oss selv eller andre, da vil vi mest sannsynlig ikke pådra oss et liv med hverken indre fred, tilfredshet og en autentisk følelse av suksess. Mange vil pådra seg mange plager av både fysisk og psykisk karakter, og kanskje kjenne på en adskillelse fra det menneskelige felleskapet 

Når jeg i de senere år har blitt kjent med Human design som handler om; vitenskapen om forskjellene, så har jeg også fått en større innsikt og forståelse for nettopp det, forskjellene i hvordan hver enkelt av oss er designet som menneske. Her ligger det også mye innsikter i hvordan vi manifesterer våre liv på ulikt vis.

Så hvordan gikk det med min manifestasjons challenge i 2020?

Via  meditasjoene fikk jeg opp bilder av livet mitt jeg ikke forstod der og da, egoet slo inn og prøvde å legg til noen ønsker fra mitt tenkende vesen.

Tre år senere kan jeg se tilbake og se at jeg virkelig manifesterte det jeg trengte til beste for meg selv, og fellesskapet. Takk for at jeg ikke manifesterte det mitt tenkende vesen så for seg der og da :)

I Human design tilhører jeg energitypen projektor, og min strategi er å vente på en invitasjon og signaturen min er en følelse av suksess. Halvveis i challengen kom det en invitasjon mitt tenkende vesen aldri hadde turt å se for seg, jeg gråt av glede, og det kjentes det helt klart ut som suksess for meg. Min indre autoritet som jeg ikke var blitt så godt kjent med prøvde også å gi meg kroppslige signaler på at ikke alt var riktig med invitasjonen, mitt tenkende vesen og “fornuft” prøvde å overstyre det en stund helt til kroppen ga så tydlige signaler at det ikke var mulig å overse lengre. Invitasjonen fra den gang er fortsatt noe som kjennes riktig ut for meg, det var en del detaljer rundt det som var feil for meg, og ikke minst erfaringer jeg skulls ha, men det viste meg veien videre.

Jeg har fortsatt tilgang på innholdet i challengen og har gjort den flere år etterpå, men jeg har startet litt senere i januar

Hvorfor?

I flere år før jeg ble kjent med Human Design så kjente jeg ofte at jeg ikke var helt klar for en “ny” start ved årskiftet. Jeg pushet meg selv og ble ofte syk på den tiden. 

Iflg. Human design begynner vi et nytt år ( rave year som det heter via human design) 23. januar, da har solen beveget seg innom alle de 64 portene/gene keys som påvirker oss med sine ulike egenskaper gjennom 365 dager. 

Feks. står solen i port /gene key 38 fra 31/12 - 5/1 -24, drivet der handler om å finne mening i livet, syggesiden heter struggle. I gavesiden en kriger for lyset, som står i vanskeligheter

Iflg. astrologien starter et nytt år i mars når i er i tegnet væren. 

Jeg tror at det å være tilstede i livets øyeblikk, både av det vi kaller for gode og dårlige opplevelser er nøkkelen til at du får leve det livet du er her for å leve. Det er kun i øyeblikket du kan gjøre en endring.Via vårt mentale selv kan vi organisere og planlegge vårt eget, og andre sine liv, men det er ikke der livet skjer.
Fremtiden er ikke der fremme et sted, den er her nå

Godt nyttår!

Bad runner

I feel bad for running.

Not for the running itself. I feel bad for my use of running shoes.

I buy new ones at least every year.

In Great Britan alone, 300 millions of running shoes are thrown away, every year.

A running shoe, and a lot of sneakers in general is mostly made out of plastic materials, and as we all should know by know, all plastic ever produced still exists on this planet. That is both the good and the bad thing about plastic, to be produced for long term use, with the possibility to recycle it, forever.

When my running shoes is no good for running anymore I use them for walking in the forest, at the beach and so on. After this, they become my gardening shoes :)

But then what? When I have worn them out…I give them to the the norwegian charity shop Fretex . But what happens when Fretex receives my running shoes?

Through their webpage I find that they have this program that the stuff that is not sold or used for redesign in Norway is sold to other countries for resale. Fretex has a committing program to make sure that nothing is thrown away, that what is not sold is to be recycled into something useful. I keep thinking about the running shoes, where do they end up in their afterlife ? I found out that some are made into to create sports surfaces and more. That is also one of the way , Nike takes donated, worn out shoes and grinds them down into a new material called Nike Grind, which is used to create sports surfaces for athletes such as courts, tracks, turf fields and more.

I called Fretex, met a nice lady that told me she was very happy about the system they have for reusing and recycling of textile. Unfortunately she told me that they don´t have a similar system for shoes, the shoes they find to be worm out for resale they have to get rid of as regular garbage.

In my research I found some programs that send worn out running shoes to countries of poorer status in terms of materiale goods like shoes. Like this one from https://soles4souls.org. Just found out that a local shop where I live use that organisation, good to know!

But what happens after that? When the shoes are all worn out. Will they end like regular garbage, and no program for real recycling.

Unfortunately most of the thrown away running shoes never hits a program like that, it ends in the garbage, into the landfills, eventually turning into micro plastic, in the soil, in the air, and into the ocean. Ok, enough with the challenge, I think you get my point.

What to do?

More must be done in the production part for start, happy that more and more brands are taking responsibility here. One of them is Adidas with their Parly collection that is made of treads from plastic trash in the ocean. Some good read about the function of running shoes made like this. Their goal is to make all their products like this by 2020.

The category; sneakers for, athleisure, streetwear and so on has more and more to offer in the sustainable category, like the cool Veja (and the really uncool in every aspect of it that Primark has makde a copy of them….more on ecoage about it )

All birds is another good example, making shoes in wool and trademarked Tencel. In Norway we have this nice brand New Movement who says this on their webpage: “In New Movements, we are aware of this massive problem that our planet is suffering. That is the reason why we collaborate with the plastic waste movement Empower. For every pair of shoes you pre-order, we clean 1 kilogram of ocean plastic around the world. Together we help local communities, providing jobs for people in need and save the environment.”

Since I started writing this post, Adidas has launched a some great news, one material functional running shoe, and no glue used! Futurecraft, if you buy this shoe and then return it when you are done with it, you know they can recycle the whole shoes back to raw material. I find this to be the future. Futurecraft are on my wishlist for new running shoes! You can read more here

Have a great week

-Lene

View fullsize

Jærtur med bål

Jeg liker å være ute.

Det trenger ikke være lange turer, eller kjente topper som skal nås

Jeg liker nok bedre aktivhet*, enn aktivitet ute.

Jeg vokste opp med fri natur som min bakgård, det var der vi var, klatret, lekte boksen av, lekte gjemsel, lekte skole, passet barn, hang ut og spionerte på hyttefolk fra byen.

Sammen med andre,og i samtale er det fint å gå på tur med et mål, om et sted å sitte, å være, spise, drikke, snakke, bygge en varde og i dag er kanskje plogging noe av det viktigste å gjøre underveis på tur.

Ragnhild Brandsøy, entusiast for å være ute.

I forbindelse med et oppdrag for Fjällreven Stavanger i fjor vår ble jeg kjent med Brand Store Manager Ragnhild Brandsøy som er opptatt av å formilde Fjällrävens visjon som ble skapt av deres grunnlegger Åke Nordin, en visjon om å gjøre naturen tilgjengelig for flere mennesker. En utrolig fin visjon spør du meg, Ragnhild og meg har snakket mye om det med forskjellen med store turmål, og det å bare være ute. Hvordan gjøre det lettere å være ute i hverdagen, at å være i naturen ikke er noe man bare opplever på søndager. Ragnhild elsker å lage bål, å henge ut i hengekøye ute, med familie, venner eller alene. Jeg liker bål, men har ikke så mye erfaring, noe jeg har lyst å gjøre mer av, så jeg inviterte Ragnhild med på tur på en liten Jærsafari på favorittstranden min, Bore.

Plogging. Har et nett liggende i bagasjerommet, lettere å huske å ta med på tur.

På en eksisterende rasteplass som har blitt til av folk på tur. Ragnhild er opptatt av at vi må rydde før vi forlater en rasteplass, det handler om å etterlate seg minst mulig spor. Her var det litt av vært samlet som må ryddes før vi kan begynne å lage klart til nytt bål.

Ragnhild har laget bål mange ganger, men vil ikke kalle seg ekspert av den grunn, som hun sier, alle har sine måter å lage bål på. Her er starten på dette bålet.

Jeg har med avkapp og vedkubber i sekken. Dette avkappet kommer fra materiale brukt som emballasje rundt vaskemaskin, komfyr ol. Lett å fyre opp med og fint at det kan være til nytte fremfor å kastes.

Starten på bålet ferdig bygget.

Lukten, lyden og synet. Når vinden fortsatt er bitende kald på Jæren og setter seg i marg og bein er et bål varmt velkomment.

Vi har ikke grillrist med på turen, men Ragnhild har et godt tips; legg to pinner i kryss så de danner en v form og du har et bra redskap.

Ragnhild har tatt med ostesmørbrød, med skinke, ost og krydder, så enkelt men sååå godt! Når kulden har satt seg så går disse ned på høykant. Som jeg påstår i filmen (lenger nede i innlegget her) så smaker all mat bedre ute :)

Bilpleddet fra 70 tallet har fulgt flere biler, kom godt med denne dagen. Siden vi fyrte bål er det jo greit å være sikker på at pleddet er i 100 % ull i tilfelle gnister ol.

Hva smaker vel bedre en nylaget kaffi ute? Jeg bruker Aeropress til å lage espresso og americano med både hjemme og ute. Så kjekt å kunne ta med seg ut på tur, her hadde jeg med varmt vann på termos, heldigvis. Tror vi hadde blitt lei(kalde) av å vente på bålet for å varme vannet..

Ang. bekledning, ikke helt bra å ha skalljakke på i nærheten av flammer.. men det gikk fint..

Selfie med kaffi og påskemarsipan gikk ikke så fint…

På tide å hive i seg kaffeen å komme seg i bevegelse igjen. Steinkaldt

Do what you preach! Vi helte vann og sand på bålet, la over steinheller for å kvele siste rest for at det er lettere å starte nytt bål for de som kommer etter oss. Tok med både organisk søppel og annet rask.

Minuset er jo bållukt da… setter seg i alt. Enda større minus med å gjøre dette i vårsesong på Jæren…når du skal lufte bållukt den dagen “alle” bønder på Jæren har gjødsla markene…

Noen tips Ragnhild lærte meg

• Bekledning, uansett hva du velger, ha klær som gjør det lettere for deg å komme deg ut. Ofte handler det om at du holder deg varm, og ha med litt ekstra i sekken til når du setter deg ned, ikke minst viktig om du har med deg barn. Skalljakken min er perfekt nesten hele året på Jæren da det viktigste er å holde vinden ute her. Ragnhild som er glad i være med bål bruker ofte turklær av kraftig bomull, og ull, naturmateriale som tåler gnister og lettere å lufte. Viktig å huske om barn er med på dette om de har syntetiske klær, at de holder seg litt lengre unna bålet.

• Har du barn med ut, vær tålmodig, hod ut sutring, ha med noe belønning i form av noe god mat el. lek med de på deres premisser, bygg en varde, så kan belønning komme i form av at barna uttrykker stor begeistring for å oppleve gleden ved vakre solnedganger ol.

• Du kan lage dine egen varmelement med å varme steiner rundt bålet, bare pass på å sjekk før du eventuelt gir til barna at temp er ok ;)

• Etterlat deg minst mulig spor etter du har rastet ute og på faste rasteplasser, rydd opp og lag det hyggelig for de som kommer etter deg.

• Sist og ikke minst, ta det du har, bruk det du kan, spør noen som kan mer enn deg om det trengs og oppdag gleden med å være ute.

*Aktivhet - beskrevet som den tilstanden man er i når man er fysisk rolig, og i sitt indre opplever ny bevissthet, ny forståelse. Slik opplever man naturens gleder og sammenhenger uten å lee en finger. Fra Arne Næss sin bok “Livsfilosofi, et personlig bidrag om fornuft og følelser”

Film fra turen

Håper du fant noe inspirasjon til enkelt turliv, god påske!

NB! husk at det generelle bålforbudet i Norge starter 15.april-15.sept. med unntak, mer info

-Lene

Det klør, det gjør vondt i hjertet

Hver gang jeg tar på meg treningstights

Hver gang jeg ser en influencer reklamere for en kul treningstights

Hver gang jeg ser et sportsmerke lansere en ny kolleksjon med freshe treningsklær

Hver gang jeg ser et samarbeid mellom en bra klesdesigner og et stort sportsmerke.

Jeg har lyst å skrike høyt, det er plast som slippes ut som mikroplast!

Ifølge en fersk studie har forskere funnet mikroplast i oppdrettslaks sine gjeller og immunceller.. Siste nytt her

Mikroplast, den er så liten, vi kan ikke se den, vi kan ikke rydde den fra havbunnen.

Den er blant annet forkledd i freshe farger og kule tights.

60% av alle klær som blir produsert i dag er laget av plastmateriale, de heter nylon, polyester, polyamid, de er laget av råolje. Når materialer brytes ned i små partikler “forsvinner” den i luften, via vaskemaskinen og ut i havet.

En by på størrelse med Stavanger slipper ut *110 kilo daglig med mikroplast.

Vi har ikke tid å vente på politiske beslutninger og tilrettelegging, vi må øke vår egen klima- selvtillit med å bruke vår viktige stemmeseddel, pengene våre.

Heldigvis finnes det alternativer, denne saken gir en fin innfallsvinkel til andre positive opplevelser med å droppe tighte treningsklær. Moteredaktør hos Manrepeller skriver om hvordan det å gå i feks. en utvasket bomulls t-skjorte og shorts på treningssenteret økte hennes selvtillt, hun slappet mer av med å konsentrere seg om treningsgleden fremfor hvordan hun ser ut i tettsittende treningsklær.

Treningstopp i Tencel fra Bjørk (sponset plagg)

Inspo om ting vi kan gjøre

Mitt bidrag :

• Spre kunnskap, via blogg, podcast, sosiale medier og foredrag

• Jeg bruker opp de tights jeg allerede har hatt i flere år. Jeg har kjøpt “nye” av andre som selger ubrukte tights via feks. appen Tise. Det er mange som selger treningstøy som er feil str. el og dermed ikke er brukt. Selv om dette og er syntetiske fibre så bidrar du ikke til at økt produksjon av nye treningsklær lønner seg. Kollektivt bruker vi heller opp det som allerede er laget.

• Jeg bruker ull på overkroppen når jeg jogger ute isteden for fleece av syntetiske fibre

• Jeg “bruker opp” collegensere og hettejakker som begynner å bli utslitt til trening

• Jeg har treningstopper i Tencel, fra Bjørk det er materiale som kommer fra naturlig cellulose og fremstilt på en bærekraftig måte, de er behagelige å svette i. Ekstra kult at Bjørk er designet i Stavanger og produsert i Europa

En syv år gammel favorittgenser, det handlet ikke om “blå mandag” da jeg kjøpte den, men om låten, her er en gammel bloggpost om det https://www.lenegravdal.net/itsnotscienceitsfashion/2012/04/blue-monday.html

Tips!

• Ikke tenk “treningsklær” men heller hvilke klær kan jeg bruke til trening?

• Sjekk lappen, hva er plaggene laget av?

• Begrens de syntetiske treningsklær til der det er mest nødvendig, hvor mange tights trenger vi?

• Se gjennom treningsgarderoben å se om du egentlig trenger noe nytt?

• Bytt eller kjøp brukt (det finnes mye “brukt” som er ubrukt)

• Finn de merker som tilbyr treningstøy av resirkulert materiale eller naturfibre, det siste er det beste.

• Merker: Bjørk, Girlfriend, og denne fine saken fra Eco Age har mange bra tips. Av disse tipsene er det kun Bjørk jeg selv har testet ut.

God trening!

Marie Kondo - erfaring og bærekraftperspektiv

Vurderer du å rydde etter Marie Kondo metoden?

Mine to viktigste tips før du starter, bruk tid og ha tålmodighet, det lønner seg for deg, og ikke minst miljøet!

---

 Marie Kondo metode for rydding, to år etter

For to år siden fikk jeg tilsendt en You tube link fra en venninne, “ sjekk ut denne Lene, nå har vi ryddet rommet til ungene og de har innsett det er begrenset hvor mange barbie dukker man egentlig trenger for å leke”.

Linken var om Marie Kondo, den japanske ryddekonsulenten som har inspirert flere de siste årene til å rydde etter metoden som kort kan oppsummeres som “Sparks of joy!” Kort fortalt slik jeg har oppfattet det: behold de ting som du blir glad av å ha rundt deg, og /eller som er til nytte. I tillegg går metoden ut på å rydde slik at tingene i hjemmet plasseres i kategorier. På denne måten ender du opp med å ha mindre ting i hjemmet totalt. For de av dere som leser nå og ikke har hørt om Marie Kondo skal jeg ikke begi meg ut på å forklare metoden her mer, søk litt på youtube eller se på netflix serien så får du større innblikk der. Jeg har ikke lest bøker av henne, men sett noen av videoene på Youtube og fått med meg kjernen derfra. Ei heller har jeg sett Netflix serien.

Note; Dette er min subjektive opplevelse av å rydde etter inspirasjon fra Marie Kondo.

I starten tenkte jeg først på sparks of joy som at jeg skulle synes at tingene jeg beholdt skulle være ytre sett fine, klær av kvalitet som var god å ta på, så og føltes godt ut. Jeg kom snart i i konflikt med mine tanker om nytteverdien, men jeg kom frem til at det er jo sparks of joy å tenke nytteverdi og. I tillegg gir det god klima -selvtillit med å vite at man gjør noe bra med å ta vare på og /eller reparere det som kan repareres.

Jeg begynte med brettemetoden, en egen teknikk for å brette klær, på en måte som gjør at de opptar mindre plass. Oppbevaring i skuffer og esker er det som fungerer best med denne metoden, med unntak av de klær som egner seg best med å henges opp. Jeg fant instruksjoner om dette på Youtube.

Bretting og henging av klær etter Marie Kondo metoden, hentet fra artikkel i Næring på Jæren 3-17, foto: Bethi Dirdal Jåtun

Metoden i seg selv var “sparks of joy”, klær må uansett brettes, systematikeren i meg elsker denne metoden, dette er måten jeg bretter klær på nå. Det gjør den kjedelige jobben som uansett må gjøres kjekkere! Med denne måte å brette på gjør det oppbevaring av klær lettere, mer oversikt over hvilke klær man har, og hva man eventuelt trenger av nytt.

Videre gikk det rom for rom , kategori for kategori. Det kan føre til kaos i prosessen, det gikk mye tid med, helger vinteren for to år siden på denne ryddingen.

Noen kategorier trenger lengre tid, bøker, fotoalbum, brev, kort osv. Ikke forhast deg, men ikke dvel for mye heller, det er tross alt bare ting.

Tålmodighet er stikkord, det lønner seg for deg og ikke minst miljøet. Det har kommet mye berettiget kritikk verden over mot at denne type rydding ikke nødvendigvis er et bærekraftig tiltak. Om du bare rydder og kvitter deg med alt du plutselig ser på som “søppel” så er vi som verdensamfunn ikke kommet noe bedre utav enkeltindividers handlinger som dette. Hva kan gis bort, hva kan byttes bort, kan noe selges, og skal noe kastes, husk å levere til rett gjenvinning. Jeg leste en artikkel om at noen gjenbruksbutikker i Australia tilsvarende Fretex, har måtte stoppe å ta imot mer klær! Det er synd dersom denne ryddingen blir brukt som en metode for å kvitte seg med “utgåtte” klær for eller interiør for den saks skyld for så å fylle på med nytt..

Tidligere når jeg har ryddet har jeg kastet altfor mye rett i søppelet fordi det har samlet seg opp en sammensurium av ulike ting i noen roteskuffer og skap. Jeg har blitt overmannet av at det er så mye som må ryddes, og gjerne bare ryddet på overflaten, slik at det ser ryddig ut med første øyekast, men det er fortsatt like vanskelig å finne enkelte ting, og er du en tidsopptimist som meg så blir det fort rot igjen når du er i farten ;)

Gode opplevelser:

• Når alle ting har sin plass går det mye fortere å rydde på plass etter ting har vært i bruk.

• Å slippe å ha roteskuffe (r) på kjøkkenet gir ekte hverdagsglede, her er link til to saker jeg skrev om kjøkkenet etter rydding den vinteren plastifist på kjøkkenet våren 2017 samt byttegleder på kjøkkenet

• Vannkoker gikk i stykker, min første tanke var å anskaffe en som sa “sparks of joy”, så fin ut på kjøkkenbenken. Resultatet; droppet ny, koker vann i gryte = en ting mindre vi faktisk ikke trenger. Har aldri savnet vannkoker i ettertid.

• Pakking og utpakking til /etter reise går fort, det har faktisk blitt ganske kjekt bla. fordi det er lettere å pakke klær når man har et utvalg klær man liker godt, det er og lettere å style nye antrekk med mindre utvalg. Hvem skulle trodd det? ikke jeg om noen hadde fortalt meg det for noen år siden :)

• Mer tid til andre ting! Alle kreative ideer av ting jeg har lyst å i hjemmet har blitt mye lettere å sette igang med, det gir glede!

• Tenker aldri på at jeg skal “rydde”, kun konkrete oppgaver som brette klær, rydde på kjøkkenbenk ol.

  Har nå kun det jeg kaller for “middlertidig rot” og det stresser meg ingenting om kleshaugen blir liggende noen dager, det er ikke lenger en del av en rekke med ting som skal “ryddes”

• Jeg har tidligere tenkt at jeg som kreativ trenger det “kreative rotet” Jeg har oppdaget at kreativiteten langt fra er borte selv om rotetet er det. Nå har jeg mer tid til å være kreativ. Ikke minst med mindre ting og tang finner jeg mer glede i å flytte å bytte om på de samme tingene jeg har, for jeg har bare de som sier “sparks of joy” for meg.

  En stor belønning kom høsten 2017 da jeg skulle pusse opp rommet til guttene. Det var så mye lettere å flytte rundt på ting som faktisk skulle være der, ikke flytting av “rot”. Det stod tre store skap på rommet deres som opptok mye plass men var veldig upraktiske. I tråd med Marie Kondo metoden byttet jeg ut to skap med skuffer. Jeg prøvde å gi bort skapene uten hell så de ble dessverre kastet.. men jeg overtok en litt sliten men stødig kommode i heltre fra guttene til mitt rom, mens jeg venter på den rette i kategorien brukt/vintage skal dukke opp :)

Denne hyllen på kjøkkenet er stadig i endring, ikke med nye ting, men med nye måter å bruke den på, oppbevaring og dekorasjon.

Denne boksen er egentlig en serviettholder som min yngste sønn laget for noen år siden. Den har stått i skapet, det siste året uten servietter fordi jeg har gått over til tøyservietter til hverdag og fest. Tok bort stanga som lå på tvers og nå er det en fin boks til å ha på kjøkkenbenken til noe av det jeg bruker daglig. Praktisk og slik jeg liker det at ting man bruker hver dag står fremme, men kategorisert. Ekstra kjekt at det barna har laget kan få stå synlig der man ser det daglig :)

Stygg krukke? Den hører egentlig til ute. Jeg kjøpte nettopp den store planten, jeg vet ikke om den kommer til å trives hos oss (håper den vil trives) Jeg fant ingen potte da jeg kjøpte planten som sa “sparks of joy” så isteden for å kjøpe en ny, eller brukt potte jeg ikke vil ha i lengden bruker jeg en jeg har i mellomtiden, selv om den er preget av utendørsliv :) Tålmodighet, det lønner seg for lommebok og miljø.

Midlertidig rot på gangen, ting “på vei ut” trenger du en bra, lite brukt printer/scanner? Jeg seger min :) Eller hva med en italiensk vintage skinnveske? :) Tålmodighet, det lønner seg for lommebok og miljø.

Oppsummering

Det er på ingen måte alltid ryddig her, jeg har feks. ikke klart å kvitte meg med “stolen” Du vet den som er mellomstasjon for “klær i bruk”, faktisk usikker på om det er et mål å kvitte seg med :) Jeg skulle gjerne hatt et bedre system på gangen, i vaskeboden og i uteboden. Men, jeg stresser ikke, jeg vet hvor alt er (nesten iallefall ;) Etter to år vil jeg si at det kan være på tide med en ny opprydning, men det blir uansett ikke som sist, for nå er er alt ryddet i kategorier så da er det lettere å ta litt innimellom. men det er mindre rot generelt.

Jeg anbefaler metoden, slik jeg kjenner den, den er varig. Det fine er at du kan bruke den på den måten som er rett for deg. Men, husk at alle ting vi kjøper, allerede har skaffet oss, en dag blir søppel, hva slags søppel blir det? Ta med en dose tålmodighet når du rydder, gjør kvitte seg med delen ordentlig, og øk din egen klima-selvtillit, det tenker jeg den yngste generasjonen vil takke oss for.

Vil og resirkulere denne saken fra i fjor om at alt er søppel

Håper du fant noe inspirasjon her, ha en fin uke!

-Lene

å

Hjertebarn på 31 år

Hjerteoperert. ikke hjertesyk.

Men jeg lever alltid med hjertet i hånden

---

Februar 2008

Jeg lå på venstre side og ammet minstemann, hjertet hoppet å danset. Jeg hadde jo ikke panikkangst, eller var stresset for noe nå?

---

Juli 2008

“Ja vel, er det noe liv her da? “ Stemmen min var lett og ubekymret. Denne ultralyden av hjertet, var bare en ekstra undersøkelse, fordi sykehuset ikke så det nødvendig med en ultralyd. Men fastlegen ville ha en , for sikkerhets skyld.

“Nei altså, jeg har ikke sett dette før” ordene kom fra den godt voksne hjertelegen. Mine voksne pasienter pleier ha andre type feil. Dette er en feil vi pleier se på barn.

Jeg var nesten 31 år.

Vi satt på kontoret hans etterpå , han snakket noe om han ikke visste om det var operativt eller ei. Han var en voksen hjertelege med et faglig språk.

Operativt? Jeg skjønte nesten ikke hva han mente. Sykehuset hadde jo sendt meg hjem med at jeg hadde litt urytme, noe som ikke er unormalt, og beskjed om å ta magnesium. Fint blodtrykk og fin puls. Men de droppet å ta ultralyd.

Det var juli, det var fint sommervær, jeg skulle videre, treffe venninner på shopping. Jeg kjøpte en buksedress på salg, litt usikker på om det var en forbigående trend. Det gikk fint med det kjøpet, det er ti år siden. Buksedress ble en del av motebildet.

---

11.september 2008, kardiologisk poliklinikk SUS

I brevet stod det at jeg måtte faste på forhånd, jeg skulle svelge slangen så de kunne bruke kamera for å se skikkelig på hjertet mitt.

“ Du trenger ikke svelge slangen, vi har sett på bildene fra hjertelegen”

Jeg var så lettet over at jeg slapp å svelge slangen at resten av ordene hans fikk ikke helt plass.

“Dette kan ikke trenes bort, det blir operasjon på Haukeland eller Rikshospitalet, du blir ikke så gammel om dette ikke fikses”

En medfødt uoppdaget hjertefeil, 3 hull mellom kamrene, det ene 3 cm = ca 40% mindre oksygen opptak enn normalt. ASD og VSD heter det på fagspråk

Det var de to ordene Haukeland og Rikshospitalet, de var så tunge, så fremmede.

“Har du født to barn på vanlig vis?” hjertelegen så undrende på meg

“ Har du ikke hatt blå lepper når du har trent?”

Spørsmålene var mange, jeg var mest lettet over å ikke måtte svelge slangen. Lite visste jeg, at jeg kom til å måtte svelge den 3 ganger 4 mndr senere.

Men akkurat da, på vei hjem, følte meg som superwoman.

All panikkangst, slitenhet og nedstemthet hadde fått en forklaring. Det var noe som kunne fikses! Jeg var høy på livet og lettet.

En stund, helt til jeg begynte å stille spørsmål og ikke alltid fikk svar, kunne jeg trene som normalt? Skulle jeg holde meg i ro? Kort sagt, hvordan skulle jeg leve frem til operasjonen jeg ikke visste når kom. Ikke minst hvilken type operasjon ble det? Mange snakket om at det er så vanlig å fikse hjertet via lysken, ren rutine. Jeg fikk lite svar fra sykehuset

Til slutt kom det, via tlf. med en sykepleier fra Haukeland. Han fortalte om åpen hjerteoperasjon og frakobling av hjerte lunge til hjertelunge - maskin som om det var årsregnskapet han leste opp.

Det tok 4 mndr fra jeg fikk vite at jeg måtte operere til jeg fikk operasjon

Jeg booket hotellrom, flyreiser og ordnet hvem skulle være med meg og hvem skulle være med barna osv.

---

Før reise

En resept på beroligende til reisen, (som hun selvsagt visste jeg ikke kom til å bruke) , det var det siste hun kunne gjøre for meg før jeg dro.

Hun så jeg var redd og sa jeg ikke måtte frykte det verste men glede meg over at jeg skulle bli så mye bedre etterpå - Fastlegen

---

Dagen før.

Dagen - på Dickens i Bergen, spiste lunsj med min mor. Jeg satt å skrev i en almanakk for 2009 jeg kjøpte meg den dagen, jeg må jo ha vært opptimist ;)

Kvelden - Jeg ville ikke snakke med familie og venner hjemme. Hva skal du si til de du er glad i når alt inni deg skriker “jeg er redd for å dø!” Når du har to små barn hjemme og du har skrevet små lapper til de om hvem de skal være med, om små aktiviteter de skal gjøre når mamma og tidvis pappa er borte. Mens jeg egentlig hadde lyst å skrive et testamente om hva som var viktig for meg, om hvordan jeg ønsket guttene mine skulle bli tatt vare på om jeg ikke kom tilbake.

Avtroppende overlege på barnekardiologisk gikk gjennom operasjonen med meg dagen før, han skulle operere sammen med påtroppende overlege så jeg skulle være i de beste hender. “Du får en tynn pinne i halsen til å hjelpe lungene å puste som vil være der når du våkner”

Nå hadde jeg to ting å grue meg til utenom operasjonen, operasjonen i seg selv var for stor å ta innover seg, jeg holdt fokus på narkose og oppvåkning med pinnen i halsen..

Jeg skalv i hele kroppen da jeg tok imot sovepiller og beroligende kvelden før dagen. Jeg ga slipp, og sovnet.

---

Dagen, 14.januar 2009

Det stod tulipaner på bordet, fra naboer, med ønske om en ny vår.

Jeg stod på gulvet i en blå sykehus skjorte, fikk en beroligende sprøyte i låret, lettere neddopet fra før og lo sammen med sykepleieren over at skjorten var alt jeg hadde på meg.

Jeg la meg på sengen, en ny og steril seng, mens de trillet meg i gangen ga jeg slipp, jeg grudde meg så til narkosen, det siste jeg husker var at de spurte om jeg kunne hjelpe med å flytte meg over på operasjonsbenken. Så husker jeg ikke mer

Oppvåkningen

“Hvor er den pinnen jeg skulle ha i halsen? Den som skulle hjelpe meg å puste?”

Moren min måtte bøye seg frem, jeg kunne såvidt hviske.

“Den tok vi bort før du våknet, du klarte å puste på egenhånd” sa legen

“Selv da hadde du kontrollen “ sa psykologen i vår første samtale etter operasjonen.

Jeg var så tørst, jeg ville bare ha eplejuice. Jeg fikk litt vann fra en svamp og ble kvalm bare av noen dråper væske.

“Lene har nettopp våknet, vellykket operasjon. Tre hull i hjertet er tettet” - sms og mai til venner og kolleger.

Så lå jeg der med to slanger stikkende ut fra nedre del av brystkasse, en til operasjonssår og en til lungene, elektroder tilkoblet en midlertidig pacemaker i tilfelle hjertet ikke gjorde jobben.

Hjertet funket som ei kule fra første stund!

Litt verre med lungene, de tok to måneder før de var på plass, med opptrening via en blåse.

Brystbeinet, var delt i to og sydd igjen fra innsiden. Det tok to måneder å gro igjen. Jeg hadde ikke reflektert over hvor mye vi bruker det før jeg ikke kunne belaste det på to måneder. Jeg kunne ikke reise meg opp av sengen, åpne en dør, kjøre, vaske håret osv.

Jeg husker godt første gang jeg stod i planken hos fysioterapauten. I dag 10 år senere føler jeg fortsatt ubehag ved trening som gir meg gangsperr i brystregion, og ikke minst det å henge etter armene som kan gi følelsen av at alt revner..

Morfin, den deilige smertelindringen når hele kroppen skriker av smerte. Godt det var fagpersonell som tok seg av doseringen :)

Dosering var på nedtrapping da slangene ble dratt ut og hullene knipset igjen.

---

4 dager senere

Forflytting til Stavanger via rutefly, god jeg hadde organisert meg følge, jeg kunne ikke åpne døra til toalettet på Flesland selv.

Jeg hadde gledet meg til å komme nærmere hjem, få besøk av guttene på sykehuset og komme til hektene i fred og ro. Stavanger hadde jo sykehushotell, kanskje jeg fikk ligge der etterhvert?

Timelang venting på legevakten i Stavanger. Jeg trodde de visste jeg skulle komme? Planlagt operasjon var det jo.

“ Mamma, hvor er du?”

Stemmen kom fra en eldre herremann som vandret hvileløst på gangen på avdeling for demente.

Jeg lå i en seng på gangen  der.. Fra elektrisk seng til å hjelpe meg komme meg ut av sengen, tilkobling med full overvåkning av hjerterytme ol. på Haukeland til dette.

Jeg kom meg ikke ut av sengen på egenhånd for å gå på do. Men jeg hadde jo en klokke å ringe med, en bjelle med en binders inni.

Frokost

Etter en natt med lite søvn å kaldsvette på gangen gikk jeg til frokostsalen. Alene.

Jeg ble svimmel og uvel. Det var ingen sykepleiere i nærheten.

Jeg fikk hjelp av en mann som ble lagt inn med hjerteinfarkt etter en tur rundt Mosvannet dagen før.

Den halte hjelper den blinde osv.;)

På gangen

“Du kan få lov å reise hjem på eget ansvar, alt ser fint ut på røngten osv. Men jeg håper at du skriver et brev til Fylkeslegen om dette når du er bedre” - Overlegen på Kardiologisk poliklinikk

---

Hjemme

Alle hadde hatt spysyken, snart jeg også.

---

Jeg skrev brev til Fylkeslegen og fikk en beklagelse.

Jeg skrev klage til pasientklagenemda på at feilen ble oppdaget iallefall 25 år for seint. Jeg fikk svar at saken var eldre enn 20 år og dermed foreldet.

Jeg valgte å ikke gå videre med klager.

Etter 31 år med dødsangst var jeg mer klar for å utforske livet jeg hadde fått i gave på ny. Jeg var mer redd for å ikke leve nok enn å dø.

---

Februar 2010

Det er -15 ute, men jeg var ute å jogget. Jeg som alltid har hatet kondisjonstrening, var best i forsvar på håndball, sist på 60 meteren var nå blitt en som elsket å jogge! Styrke hadde jeg alltid likt og jeg ble en av de ivrigste på crossfit på SATS den våren.

Før operasjon holdt jeg meg til spinning og styrke med lav kardio. Men jeg måtte ofte hvile middag før trening, det var bare sånn livet mitt var i begynnelsen av 20 årene.

Alle sansene var forsterket, jeg så naturen som jeg aldri hadde sett den før

Januar 2019

10 år med å finne balansen. 10 år med å bagatellisere dette som “bare en teknisk feil”

Jeg feirer jubileet med å starte med å eie min egen historie. Litt om litt. Jeg har delt litt bruddstykker før, denne gangen et litt større bruddstykke. Jeg håper det kan være til hjelp for de som har opplevd lignende, eller de som lever med “noe” som er kronisk men ofte usynlig for mange.

Jeg er takknemlig for at arret mitt er så lite synlig. Noen ganger skulle jeg ønske det var større.

I fjor meldte jeg meg inn som støttemedlem i Foreningen for hjertesyke barn, avdeling Voksne med medfødt hjertefeil. Men jeg identifiserte meg ikke med det. Holdt avstand.

I forrige uke leste jeg medlemsbladet for første gang,

I februar skal jeg på årsmøte for voksne med medfødt hjertefeil å møte andre voksne hjertebarn.

---

Mange spør, er du helt frisk nå? Ja, jeg er hjertefrisk, går til årlig ultralyd kontroll pga. en lekkasje i det ene hullet som aldri ble helt ble tettet. Det er selvsagt alltid litt vel spennende å gå på den kontrollen, høre lyden, å se film av hvordan hjertet jobber. Litt høy puls på de undersøkelsene, og alltid fint å ha med seg familie eller venner på denne kontrollen. Som en venninne sa - tenk, jeg har sett hjertet ditt!

Det koster å dele. Men, jeg følger hjertet mitt.

Ha en fin uke!

• Lene
  
  

TED Women, what to wear?

How many of you enjoy packing for work related travel? After talking to many women about this, my conclusion is, only a few :-)

Sometimes you end up with unconscious shopping because you did not pack what you needed?

You might look so much forward to the events, workshops, dinner, public speaking and so on, and you might have a lot of work related stuff to prepare. Would it not be great to have someone help you pack for a travel like that?

As a personal stylist that is one of the things I help people with. Just recently I helped Rachel Montagu to plan her outfits before a trip to Palm Spring to attend TED Women

TED Women, what to wear?

· 3 days – conference, workshops, meetings

· 2 nights – dinner

· 1 night cocktail party

· LA meeting with publisher, author, TV presenter

Rachel gave me some input on how she wants the outfits make her look and feel, amongst them where comfy and fresh. I have helped Rachel before, planing outfits before photoshoot for her webpage. My thought this time was that some of that styles are a part of her branding, therefore some of those clothes should be used during TED women.

For the 3 days conference I base the outfits on some of the outfits used before, only the last shoot was during winter time in London, now, outfits must be suitable for a norwegian like summer temp in Palm springs. We made a plan for those outfits, including some new clothes I thought might suit Rachel, and can be used with the clothes she already have. During this prosess we found there was something missing in her wardrobe to complete the look, to mix and match tops with either skirt or trousers. The goal is to travel light, but with options to make new outfits by the items she brings with her. We worked so fast and effective to come to conclusions on those outfits that we forgot to take pictures :-)

Some of the new clothes we found for the conference part will show up later in this post

The cocktailparty dress!

Both nice shoes, but the best look for this yellow dress?

Golden shoes, we both agreed those are the most stylish

The belt with the enamels, it did not match the shoes with the knot in front. I found a solution to hang them by the sides of the dress.

Then the accessorize, first earrings. Just the look Rachel wanted, also, a great story behind how she got them :-) When you wear something that has a story, it can make you feel you are “owning your outfit “ in a great way!

The bag! It´s all in the details, the suede clutch as a contrast to the golden shoes and the colorful dress. Wearing the clutch over shoulder or carry it by hand, to different looks. To carry it by hand looks great, but for a cocktail party it´s good to have the opportunity to carry it over shoulder.

Always a little messy during the creative prosess ;-) the pattern to the left is from a blouse and skirt that makes the basic for the outfits during the conference.

Dressed for dinner

This dark blue, light weighted dress is both stylish and comfortable to dress for dinner. I styled it with the same shoes, clutch and earrings as for the yellow cocktail dress.

With a busy schedule it´s easier to dress when the clothes and accessories can be mixed into different styles

Rachel with one of the outfit for conference, pluss testing a poncho that is suitable for several outfits, in case chill evenings. This light pink poncho works for almost every outfit, except the yellow dress. We found a creme cardigan in Rachel´s wardrobe to use with the yellow dress.

Another out for dinner outfit; the black shoes from first picture, this black lightweight topp and a pair of Rachel´s favourite black pants. Also suitable with the pink poncho if its a chill evening.

Rachel taking pictures to remember what to pack :-) I also gave her a note about the styles we planned.

Finished with the wardrobe, no off to one of Stavangers nicest shops to try some new clothes, making the packing list complete. But first letś take a selfie :-)

The green silk blouse was one of the items I thought would suit Rachel and some of the other items she had at home for the days with conference. It was nice, suited Rachel, but it was to heavy and more uptight than what we had planned for.

The pants on the other hand! Oh my, these are so nice! Not a part of the plan, the plan was to find a pair of cool 70´s look jeans. The color will most defenitly suit the weather, might get a little warm because of the velour, but then again, suitable for European Autumn and winter :-)

Great service from Elisabeth at SO, measure the pants just the right length. And look at the top! My favorite silk singlet, Rachel´s new favorite. She will use it with the creme cardigan we planned to go with the yellow dress. She also bought a plain white singlet to wear with the pants, cream and white are good match!

The dress!

This dress was not a part of the plan! When Rachel was in the dressing room I found this, I thought. The 70ś look with the pattern, suitable for dancing , colors and pattern; strong and feminine. Dressed up, but comfortable enough, you can also wear it without the belt. She can use it with the black open toe shoes she has at home.

The clutch, as some of you who follow me might have noticed. I LOVE the bags from 4africa <3 The look off course, but their mission and the knowledge about the whole story behind who made them, how buying this clutch has a really good impact on the life of those who make them.

Rachel loved the clutch suiting the dress, she loved it even more when I told her the story behind who had made it. She bought it and told me she will tell the story of this clutch during TED Women. One more reason why I love my job.

Women empowering women

Rachel Montagu, why hire Lene G. as your Personal stylist?

Thank you Rachel,for a great day, all the best of luck during TED Women Palm springs in november! :-)

- Lene G.

Love the trend, hate the consequences

Hate Love

This trend

Love the style,  hate the consequensces

Love the trend wearing ankel high socks that shows, I use it myself, and have used in my work as a stylist.

Pictures captured from styling  for Kvadrat magazine spring 2018

The backside of this trend is that many of the socks most trendy are made out of plastic materiale, like polyester and polyamid. A lot of them also with glitter, that is really no good food for the fishes..

Point is, the small things like socks can make a huge impact, we wash them more often then other clothes, and it ends up as microplastic in the ocean. In the end, it ends up at our dinner table. 

I have been aware of this for some years now (and written about similar stuff on this blog before) and I have failed to live up to my own standards many times, like the last time I styled for a photoshoot, I was blended by how cool I thought the look was. And even worse, I have used the same socks...Humans... we are so..yes you know :)

Anyway, so happy when I found some socks that are both cool and more sustainable. I have written about the brand before Swedish stockings  

These socks are made out of recycled stockings, so this fabric is further from the original oil made fabric.

Also you can do the trend wearing good old cotton socks, some may even be made out of organic cotton, I also did that on that same shoot 

Anyway, as always with clothing check out what the item is made of . 

-Lene

Påskeferie og en vakker bok!

Endelig er det påskeferie!

Jeg har hatt en travel men utrolig kjekk mars måned. Jeg har vært heldig, møtt mange fine mennesker via jobben som personlig stylist, både med garderobehjelp og veiledning under shopping. I tillegg har jeg hatt oppdrag for Kvadrat kjøpesenter med motesaken til vårmagasinet deres. Både styling av antrekk og tekst, jeg kan ikke dele så mye mer fra det før magasinet kommer ut, 11.april. Innimellom har jeg jobbet med å planlegge og forberede foredrag både eget og andre jeg er booket til etter påske. 

På slutten av uken fikk jeg satt opp et lite filmopptak til en sak i sosiale medier jeg skal dele i slutten av april. Det er uken hvor Fashion revolution week markeres (jeg skal skrive mer på bloggen om hva det er når det nærmer seg :)  jeg har intervjuet flere om deres favorittplagg, eller plagg med en historie, for å sette fokus på #lovedclotheslast

Her fra opptaket denne uken med Ingvild Lindås, daglig leder på Bob Stylister og kjente artister sin foretrukne stylist! :) Hun forteller om oppdagelsen av hvor bra godt design er. Mer om dette, siste uken i april

Appropo det med at klær vi liker varer, jeg har hatt en favoritt turjakke i goretex i 13! år og måtte til slutt la den gå da de fleste glidelåser var ødelagt å ikke lot seg fikse.. den var heller ikke særlig vanntett. Så nå er jeg så happy med min nye jakke fra Fjallreven! Den er ikke i Goretex, noe jeg er opptatt nå som jeg vet mer om hva både produksjon og bruk av Goretex kan medføre for naturen vår. Fluorkarboner som finnes i Goretex er noe som har vært mer i søkelyset i det siste (heldigvis). Eco - Shell er Fjallreven sitt miljøvennlig alternativ til valg av tur klær, og den modellen eg valgte tåler mye av både regn, vind og snø. Satser på minst 13 gode år sammen med min Keb jakke :)

I dag fikk jeg testet ut nye turklær på en tur sammen med en god venninne, Brita Haugsdal som var så snill å ta litt bilder med det samme. Jeg elsker fridager uten for mye planer, ta ting på sparket. Tilfeldighetene ville at hun skulle noen ærend i nærheten av min nabokommune, plutselig var vi på tur i Kleppeloen. Jeg er så glad i den litt koselige naturen der, midt i blant det ellers åpne og vidstrakte Jærlandskapet.

Midt her i skogen så tenker jeg blant annet på en nydelig bok jeg leste ferdig nettopp. "Alt jeg vet om planter"  en fortelling om vitenskap og kjærlighet, skrevet av planteforsker Anne Hope Jahren. Som anmelderen i Time Magaszine skriver: Det finnes en sjelden rase av forskere som både er ledende på sitt fagområde og en stor forfatter, Hope Jahren er en slik forsker. 

Boken er både interessant og lærerik, men språket, det er så utrolig vakkert skrevet. Poetisk. Jeg har felt en tåre og to mer enn en gang.

Så trenger du et boktips til påsken, her har du et :)

Her er en av mange favoritter fra boken

Resten av påsken skal nytes både ute og inne, første del av påsken familieliv med guttene mine, venner og familie og resten går nok i det samme (pluss liiit jobb mot slutten iallefall ;) 

Påsken er er en fantastisk tid, brytning mellom vinter og vår...Nyt den hvor enn du er, i byen, på landet, på fjellet eller ved sjøen. 

Påsken handler for mange av oss om tradisjoner. For meg er et av høydepunktene påskelam, ikke av den spiselige sorten, men de nyfødte små nøstene. Litt tidlig påske i år så det må være om noen har vært ute litt før tiden :)  Men også turer, i lavlandet, der det som regel er bart på denne kanten av landet på denne årstiden. Når de våte markene varmes opp av solen og lukten det gir..da er det vår i anmarsj!

Har du noen kjekke påsketradisjoner du ser frem til?

God Påske!

Forresten, denne sekken; Re-kanken er laget av tråd spunnet av 11 plastflasker, hvor kult er ikke det! Digger denne måten å gjenvinne plast på 

Alt er søppel

Jeg har tenkt på noe: Hva om vi alle må ta ansvar for alt det vi produserer, importerer, selger eller kjøper som den søpla det blir?

Hva om det blir pålagt en ekstra avgift på produsere, importere eller selge klær og sko laget av materiale som er laget av feks. plast?

- Polyesterfiber er syntetiske fiber, fremstilt av olje. *kilde: store norske leksikon

Et slitesterkt fiber, funksjonelt på mange vis, hva er problemet?

- Mikroplast, det som flasser av klærne våre når vi vasker de. Er det så farlig ?

 En by på størrelse med Stavanger slipper ut omtrent 110 kilo mikroplast! daglig via avløpsrør  * kilde: Eco Textile news

Kan vi ikke rense mikroplast ? Nei, den er så liten at den blir mat for fisk og sjødyr, videre ender   den på middagsbordet. Vi ser plastposen i magen på hvalen, det er lett å lage avisoppslag om, og plastposer blir snart like uglesett som røyking. Vi ser ikke mikroplast vi hver dag skyller ut i havet når vi vasker vårt tøy.. 

Vi kan resirkulere å resirkulere, men det kan ta 20-200 år å bryte ned polyester på en bra måte. Det er derfor viktig å finne måter å resirkulere de klærne som allerede er produsert på måter som gjør at de ikke ender opp som mikroplast. Feks. fleeceplagg laget av resirkulert plast er en dårlig ide`da det er plagg som vaskes ofte. En dressjakke laget i resirkulert polyester er en bedre løsning da denne oftere luftes, og innimellom renses.

 Det er nå drøye 2,5 år siden jeg begynte å formidle Slow Fashion, en bevegelse jeg identifiserer meg med, for å bidra til en holdningsendring. Det har vært en prosess hvor jeg lurte mye på hvordan jeg skulle ta tak i problemstillingen. I januar 2016 presset det seg frem en bloggpost jeg hadde tygget lenge på, mye har skjedd siden den gang. Blant annet har jeg blitt grønnere på flere områder, alt henger sammen med alt.

Visste du at alle de 17 globale målene vi som verdenssamfunn må løse berøres direkte av hvordan tekstilbransjen i dag drives?  *kilde:Ecoage

Jeg har lært mye de siste årene, noe som og har ført til at jeg synes det er vanskeligere å "gjøre det rette". Som enkeltindivid er det selvsagt mye vi kan gjøre, men hele samfunnsstrukturen slik vi lever i dag gjør det tungvint og vanskelig å gjøre valg som er gode for fremtiden vår.

På den positive siden; jeg har blitt kjent med så mye gode mennesker i bransjen jeg jobber i, i andre bransjer også, vi trenger samarbeid og nyvinninger på tvers av bransjer mer enn noen gang! Vi har teknologien, vi har alternative ressurser også til produksjon av klær!

Et herlig eksempel fra Italia, hvor de produserer mye appelsinjuice og dermed har mye avfall derfra som de nå produserer orange fiber av, tenk så kult, klær laget av appelsinskall :) Freshere enn å ikle seg olje;)

Jeg bruker ofte #30 wears (før du kjøper et nytt plagg, tenk om du kommer til å bruke det 30 ganger eller mer før du kjøper det)  som en enkel måte å bidra til en bevisstgjøring til hvordan vi kan forholde oss til å se på klær som en investering fremfor en bruk og kast mentalitet som fast fashion industrien har matet oss med i et par tiår nå. Det er et godt utgpkt. og en start, men det sier ingenting om materialbruk, produksjonsmetode, hvem og under hvilke forhold det er produsert.

På dette punktet møter jeg meg selv i døra igjen og igjen. Sist nå nettopp. Jeg trengte nye sko til fest (faktisk trenger jeg det ;) ikke bare har lyst på, ødelagt tå på fest=mindre hæler til neste fest;)

Jeg så de på instagram. De var så fine på bildet, jeg var ikke i tvil om at det var en #30wears. I beskrivelsen stod det at de var syntetiske, jeg tenkte det funker nok siden de var slingback og jeg ikke skal gå lange avstander med de, jeg fortalte meg selv alle de "fashion lies" vi ofte gjør. De var dekket av glitter, det sier seg selv det er så plastikk du kan få det og at det ikke vil holde over lang tids bruk. Jeg returnererte de. 

 Jeg synes ikke de var så fine likevel..

Mine tanker rundt alt er søppel overdøvet gleden over at det var fine sko, jeg hadde brukt de ofte, men hva slags søppel hadde jeg betalt for? I tillegg oppdaget jeg at selskapet som står bak er en skikkelig etikkversting *i 2016

Jeg ser frem til 2018 og gleder meg til å fortsette å inspirere med å dele mer #30wears men også #lovestory med fokus på glede over de plagg og tilbehør som vi virkelig "eier" - It´s not science, it´s fashion :)

Ønsker dere alle en fin start på nyåret!

-Lene

Strømpefavoritt!

For to år siden skrev jeg en bloggpost om min frustrasjon rundt all syntetisk innhold i strømpebukser.

"Fordi jeg har blitt mer og mer bevisst på, å oppmerksom på at tekstilbransjen virkelig er en miljøversting på mange vis. Syntetiske stoff som Polyester, polyamid, nylon og akryl er ubehagelig å ha mot huden, men verre er det at mikrofibre fra disse kan forurense havet når vi vasker de. Noen av mikrofibrene som havner i havet er så små at de aldri kan renses bort. Fisken lever i havet, vi spiser fisken osv. den økologiske sirkelen vi alle er en del av." Lene G. des. 2015

YES!  Sweedish stockings, strømpebukser som kombinerer bra design og bæredyktighet. Behagelige på er de også.

Jeg testet først ut knestrømpene -Astrid, neste gang strømpebuksen i samme mønster.

Jeg trenger snart strømpebukser av tykkere kvalitet, da skal jeg teste ut å sende inn noen brukte for så å få en 30% rabatt på neste kjøp.

Er du en av de som er redd for å gå tom for hele strømpebukser? Test ut deres abonnement

Flowerday

Yesterday I found myself surrounded by flowers, and that made med happy! I was out walking and just had to stop and bring flowers home to decorate both in my garden and some indoors.

I also got visit from a friend, and she brought me these beautiful flowers from their garden.

A lot of the flowers I bought for my garden earlier this summer has rotten away because of much rain this summer, so it was nice to bring some flowers to the garden.

-Lene

Sordid affair- remix

Today it has been pouring down rain here ,luckily I saved my running to the evening by the beach.
The sun came true for some hours and it gave a lot of energy combined with running...grateful.
On my way home I almost drove of the road because I was surrounded by so much picture perfect moments.. and driving to the music with an favorite song, in a remix I had not heard before. It was great. Only wish I had an open air Jeep wrangler and the temperature was higher:) PS! All pictures with my iPhone 6 the only camera I had with me

Total cliche with sun at the beach pictures like this, I know. But the joy of the sight is always the same, and even more when it has been raining all day.

The sea has a way to make sharp edges less pointed and smoother

I did´t want to leave that view behind...but I was sweaty and hungry :)

With this on repeat I could have driven for a longer time...Music like this really feeds my creativity.
As I have written before this is one of my favorite duo, they are great.
This song reminds me of Pet shop boys, I think this remix makes that more revealing.
Anyway, hope you enjoy this piece of music art, and my pictures

-Lene

Home

Some say that home is not a place, but a feeling.
I don´t live here
I don´t sleep here
I don´t eat here
But this place feels like home to me <3

I´m so grateful to live a place that is surrounded by such great nature. I wish that more people could have the chance to live closer to nature, because I think it affects us in a good way.
Also because as some say, we are living in the age of Antropocen; the age of the human ( that might be the age of stupid...) We humans are doing our best to rule over nature, we are not treating our Mother nature well. Let´s change this before it´s to late

-Lene

Glad stil!

For to år siden hilste jeg på Vilja for første gang. Hun var 3 år og kjørte sin egen stil, i tillegg hadde hun en helt naturlig utstråling og attitude som barn ofte har når ingen forteller de at de må, eller bør kle/ te seg på en bestemt måte. Stilen til Vilja sa meg at hun må være den fødte "fashionista". Jeg spurte mor Merete om å få ta et bilde til min instagram.

Vilja 3 år, mai 2015 Foto: Lene Gravdal

Jeg følger mor til Vilja på både instagram og snap, hvor hun deler bilder av Vilja som den fødte fashionista hun er!

Jeg synes Vilja sin glade stil er verd å dele, derfor kontaktet jeg mor til Vilja om å få et intervju med Vilja,  å dele bilder av henne på bloggen. Merete sa ja, og en dag før påske var jeg hjemme hos de for å ta en prat med Vilja. Vilja er som barn flest, ikke alltid de er like interessert i å svare på spørsmål fra oss voksne, og kanskje hadde hun andre ting hun heller ville finne på enn å bli tatt bilder av akkurat da :) 

Vilja kom rett fra fotballtrening da jeg kom på besøk å var selvsagt kledd i Bryne fk sine fine farger.

Foto: Merete Løland

Mor Merete Løland kjøper ofte fargerike klær til Vilja på barnebruktmarked, slik at Vilja har mye å velge i. Vilja finner ofte frem antrekk dagen før som hun henger opp. Jeg spør moren om det er vanskelig å få henne til å bruke fornuftige klær med tanke på kalde dager på vinter ol. Merete forteller at det stort sett går veldig fint, Vilja liker seg godt i både utedress (gjerne med en veske over :) og ullundertøy, sistnevnte så godt at det hender hun helst bare vil gå i det (uten tyllskjørt eller kjole over). Jeg kan jo godt forstå det, det er jo digg å gå rundt i ulltights og trøye.

Foto: Merete Løland

Jeg spurte Vilja om hun kunne ta på seg et favorittantrekk etter hun var ferdig med middagen, jeg hadde jo i mitt ærend sett for meg et kreativt og fargerikt antrekk. Vilja kom strålende fornøyd i grå genser og jeans..det var det siste klærne hun hadde fått og dette hun ville vise frem. Oppe på rommet stylet hun antrekket med to favoritthatter til ære for fotografen :) 

Foto: Lene Gravdal

Vilja leker gjemsel i klesskapet sitt 

Vilja og Merete med en draktkjole hun har kjøpt på et bruktmarked

Etter en stund fant Vilja ut at hun ville vise meg en av favorittkjolene sine, det er kjolen på bildet under, men de beste bildene av Vilja det er det mamma Merete som tar. Her er et utvalg av Vilja sin glade og kule stil!

Vilja er en ekte fashionista som viser glede over å kle seg akkurat som hun vil, med en stil som lyser opp og man blir glad av! 

God helg, håper du ble inspirert!

-Lene

Plastifist, kjøkken 2.0

Det er nesten umulig å handle varer i butikken uten å komme hjem med en haug med plastavfall. For min del er det på høy tid å ta tak, endre vanene mine, litt om gangen. Jeg begynte med å  oppbevare to tøynett i vesken til enhver tid så jeg fikk en ny vane med å si "neitakk!" til plastpose istedenfor "jatakk!" og etterpå kjenne, nok engang sa jeg automatisk ja! Inne i butikken velger jeg papirposene som brukes til sopp når jeg feks. skal kjøpe tomater i løsvekt (hva skal vi med tomatbegerne??) skal jeg ha varer som sitron , appelsin eller som her mango hvor jeg ikke skal bruke skallet så bruker jeg ingenting å legger det rett på rullebåndet. Det at så mye bær selges i fæle plastbeger byr meg så imot, det har ført til at jeg kjøper mindre av det og velger annen frukt i løs vekt. Mulig at barndommens "gå på slang " kunnskap må tas i bruk igjen for å få ferske bær og frukt ? ;) 

Flere fordeler med handlenett, de tåler mer, bedre å bære, ikke minst; de ser finere ut en plastposen fra matbutikkene ;)

Andre endringer jeg gjorde var å bytte ut oppvaskkosten med en i tre, kvittet meg med skjærefjøler i plast (har beholdt en til kjøtt/fisk ).

Fine krukker jeg har fått i gave til jul og bursdag.

Skulle kjøpt flere av de store norgesglassene når jeg fant de på Fretex..

I flere år har jeg hatt krukker av glass eller keramikk til oppbevaring av tørrvarer som mel, havregryn, sukker ol. men det har utelukkende vært pga. det estetiske. Nå har jeg en veldig god grunn til å fortsette med det. For en som er glad i å jobbe kreativt med form og stil, så er det kjekt å finne nye måter å oppbevare matvarer på som ikke bare er bedre enn plast men også ser finere ut, what´s not to like ?;)

Gladpack som platsfilm er kalt på folkemunne er ikke lenger en gladsak...Mitt neste prosjekt på kjøkkenet ble å teste ut oppbevaring av mat uten bruk av plast. Jeg kom over Bee´s Wrap som jeg kjøpte et stort eksemplar av via den norske nettbutikken Agent M for å teste ut innpakking av brød i første omgang. Dette er tøystykker som er innsatt med bivoks, jojoba olje og treharpiks. Mer info om

Disse produktene er ment å vare ca 1 år i bruk.

God følelse å pakke inn hjemmebakt brød i noe annet enn plastpose. Det var lett å pakke inn i, de første gangene var det nok bare å riste smulene av etter bruk før neste brød.

Testet ut den store wrapen til å pakke over en skål med kjøleskapsgrøt også.

Etter litt bruk måtte jeg vaske den. Det står på vedlegget at det ikke skal brukes varme på, da forsvinner belegget, så mild såpe (Jeg bruker zalo, kanskje finne noe annet der?) og kaldt/lunket vann. På grunn av at wrapen ikke kan vaskes på høyere varme kan den ikke brukes til oppbevaring av egg, kjøtt eller fisk.

NB! ikke la den ligge for lenge i vannet, det gjorde jeg den siste gangen jeg vasket den, da begynte belegget å smuldre..

Jeg var såpass fornøyd, og ikke minst veldig lei av å oppbevare ost i plast at neste steg ble å kjøpe noen mindre wraps for bruk til det. Denne gangen testet jeg ut et nytt merke, Superbee De hadde litt større utvalg i mønster, de bruker kokosnøtt olje istedet for jojoba olje. Disse klutene var litt stivere å forme i starten, men det har gått seg fint til, de blir og mykere etterhvert som de blir brukt og vasket.

En henger i stål gjør nytten når klutene skal henges til tørking over vasken

Tre nye kluter/wraps. En liten til å pakke inn et glass med chiagrøt, en litt større til brunosten og den største til hvitost.

Et stykke glad brunost :)

Disse klutene/wrapene er kommet for å bli på mitt kjøkken.

Nå håper jeg vi får flere butikker i landhandel stil som selger varer i løs vekt så vi kan ta med egen oppbevaring, kjøpe akkurat det vi trenger (hverken mer eller mindre :)

Kommenter gjerne i feltet under her om du har andre tips, eller spørsmål :) 

Ha en fin kveld, og en god uke! 

-Lene

Bytteglede!

"Fire stoler i bytte mot klorin, grønnsåpe og salmiakk?" "Hvordan er det mulig? "

"Er det via en kjøp og salg side"? 

"Gidder folk å reise for å bytte klær mot havregryn?"

Spørsmålene var mange da jeg kom for sent (joda, tids optimisten slo til i tillegg;) til et venninnetreff fordi jeg hadde vært å byttet til meg fire fine stoler i teak mot en flaske klorin, en flaske grønnsåpe og en flaske salmiakk. Svaret mitt var Byttoteket- Bryne.

Byttoteket- Bryne, en facebookgruppe med nær 5000 medlemmer, startet av Guro HT. 

Beskrivelse av siden hentet fra fb:

 Byttoteket er opptatt av at klær og ting får fortsette å være i bruk selv om det ikke passer den nåværende eieren. Filosofien er derfor å gi det videre til noen som trenger det for øyeblikket. Ting som lagres og ikke er i bruk føles som rot. Så bli kvitt rotet ditt og gi det til noen som trenger det. Man kan gjerne bytte til seg ting også. mange liker f.eks å bytte ting mot vin. Det er jo alltid hyggelig å lagre og føles ikke som rot.

Byttoteket er ikke en side for kjøp og salg, men bytte. Medlemmer legger ut bilder av ting de ønsker å bytte bort og kommenterer hva de vil ha i bytte, eller oppfordrer til å komme med forslag. Du kan og legge ut bilde eller beskrivelse av ting du ønsker å bytte til deg.

Jeg var medlem en stund før jeg begynte å legge ut noe, og begynte med barneklær av brukbar kvalitet. To vårsesonger har jeg byttet barneklær mot sommerblomster. Er det verd det? Bryet, med å ta bilder, avtale tid for bytting osv? For meg er det ekte glede å få levert blomster på døren i bytte mot klær jeg vet andre setter pris på. Det er en fin følelse av fellesskap å vite at vi med dette bidrar til en endring av forbruksmønstret vårt. Gleden over de blomstene er så mye større enn om jeg hadde kjøpt de selv. En annen koselig hendelse var 17.mai samme vår da jeg så en gutt kledd i min sønn`s tidligere favorittdress. 

I fjor høst byttet jeg til meg et spisebord i teak til kjøkkenet. Byttet gikk utenom byttoteket, via ei tidligere nabo av meg, men vi er begge medlemmer  av byttoteket. Hun trengte ikke bordet lenger, å jeg lånte det til bursdagfeiring for ekstra bordplass, så jeg testet det ut i bruk først :) Jeg ønsket å beholde bordet, byttet i en flaske vin og noen pyntegjenstander til bokhylla hennes som var  fargene hun nettopp hadde pusset opp med. Med på byttet fikk jeg et syltetøyglass med møbelolje, pluss tips om hvordan jeg kunne pusse platen på bordet. Det var så urolig kjekt å sette på plass bordet som jeg selv hadde pusset med stålull og oljet etterpå. Bordet har to illeggsplater, men i det daglige bruker jeg det uten de og fire stoler passer fint rundt til den størrelsen.

Ikke lenge etter byttet så jeg teakstoler med mosegrønt kunstskinn på et utested,  jeg synes de var så fine og ønsket meg sånne til bordet mitt. Jeg har ikke funnet tilsvarende på finn el. Gleden var derfor stor når det nylig dukket opp fire stoler av sorten jeg har vært på utkikk etter på byttoteket. Jeg var raskt ute da jeg oppdaget stolene, heldigvis, det dannet seg en kø i kommentarfeltet på disse etterpå :) Det stod: " byttes i milo, kaffe eller noe du har i skapet." Jeg hadde to nesten fulle flasker med klorin, grønnsåpe og salmiakk som jeg ikke brukte, å spurte om det var ok i bytte, det var det. 

Jeg har det siste halvåret blitt bedre kjent med Guro HT som startet byttoteket, vi har snakket om flere konsepter som bygger på bæredyktighet. I høst inviterte Guro flere hjem til seg på økologisk vinsmaking,jeg kjente ikke så mange av de som andre som var der, men plutselig var det et kjent ansikt der ; Trine Marie som jeg hadde byttet barneklær med første gang, et hyggelig sammentreff, og neste gang jeg skulle bytte klær så spurte jeg Trine Marie først om det var noe hun ønsket å bytte til seg. 

Sist gang jeg byttet klær med Trine Marie var nå på fredag, det var flere venner og bekjente som skulle innom åpning av en utstilling på Bryne.  Vi tok byttet der denne gang, bytte mot en flaske øl:) 

På bildet fra venstre Trine Marie, og Guro HT,  damen bak Byttoteket.

Jeg har spurt Guro om bakgrunnen for hvorfor hun startet Byttoteket, her er svaret hennes :

"Det starta vel i 2013, meiner eg. Det var i ein periode då eg hang mykje på biblioteket og tenkte over kor genialt det er at ein kan låne ei bok og så levere den frå seg når ein er ferdig.

 Eg hadde baby og arva mykje barneklede. eg tenkte først på å lage eit slags bibliotek for barneklade fordi eg såg at ungen vaks i frå kleda han fekk før han omtrent rakk å bruke dei.

Det er jo også mykje utstyr ein kun bruker i korte perioder og ikkje rekk å slite ut. Vi arrangerte nokre byttekvelder med temakvelder som dameklede, kjoler og skjørt, men etterkvart har det dessverre blitt sjeldent. Eg synest byttekvelder er veldig kjekt for då kan ein ta med alt som ikkje passer lengre og få noko nytt som passer.

Overforbruket vårt er den største miljøutfordringa i Noreg i dag, i følge SIFO. Eg synest det er fantastisk at me nærmer oss 5000 jærbuer (4942 i skrivande stund) som er med på å senka forbruket sitt. Det å kjøpa brukt eller bytte til seg brukte plagg er derfor den enklaste og billigaste måten å leva meir miljøvenleg på. Me må slutta å kjøpe masseproduserte klede og få auga opp for meir varig design som held meir enn 4 vask før det har mista form eller farge"

Hva er du mest fornøyd, og stolt over med Byttoteket? 

"det er nok medlemstalet er er mest fornøyd med, stolt over å ha påvirka jærbuen til å senke forbruket. I tillegg at det er mange byttotek rundt omkring, ein del har spurt meg om å få starte opp sidan det vert litt langt å dra til Bryne. Eg har forresten nyleg starta opp ei bokbytte-gruppe også; bokbyte Bryne"

Jeg spurte Trine Marie om hvorfor hun benytter seg av Byttoteket, og hva som er det beste med det? 

"Eg brukar byttoteket mellom anna til utstyr til ungane. Det har blitt nokre fotballsko, regnklede og skisko på dei frå Byttoteket opp igjennom. Av og til dukkar det opp noko fint til meg sjølv og, mest sko eller interiør-ting.

Men me har og latt nokon forsyna seg av ripsbusken vår i bytte mot eit brett med egg (frå deira eigne høns!) Ein annan gong bytta me bort ein haug med tomme glassflasker mot ei eller to fulle flasker med heimelaga saft. Slike bytte likar eg kanskje aller best! 

Eg legg og av og til ut ting sjølv som eg ikkje treng lenger. I staden for å gi til Fretex, selga eller evt. hiva det.

Det eg likar best med Byttoteket er at ting og utstyr som andre ikkje treng, kan få nytt liv i ein ny heim! Eller at nokon som har ein full ripsbusk dei ikkje klarer å plukka tom kan gi av den og få "heimelaga" egg i retur"

Jeg tenker Byttoteket gir ekte glede! Det er et godt eksempel på bytteøkonomiens postive bidrag til reduksjon av overforbruk, og ikke minst en opplevelse av at vi i fellesskap med små endringer i hverdagen bidrar til det grønne skiftet.

 Mer om Byttoteket sjekk det ut, og start gjerne noe tilsvarende om du bor i et område uten Byttotek

Hva har livet lært deg Lene?

I fjor på denne tiden fikk jeg spørsmålet ”hva har livet lært deg Lene?” Jeg ble egentlig både sint og frustrert. Det var altfor sent på døgnet å svare på et så omfattende spørsmål, i tillegg hadde det vært en høst og en desember med nok en gang et møte med egen udødelighet som fremkalte sårbarhet og usikkerhet. For snart åtte år siden hadde jeg en åpen hjerteoperasjon hvor det ble fikset på konstruksjonen av hjertet mitt. Kort fortalt,jeg ble født med tre hull i hjertet, de ble ikke oppdaget før jeg var 31 år og hadde født to barn. Jeg hadde levd med ca 40% mindre oksygenopptak enn normalt. Etter en vellykket operasjon ble det selvsagt et nytt liv for meg, hvor både fysiske og mentale grenser ble testet på nytt.

I 2015 merket jeg en endring i energinivået, utover høsten ble det merkbart tyngre å jogge, det kjentes ut som jeg ikke fikk nok oksygen, jeg kjente generelt jeg trengte mer søvn og hvile. Det viste seg å stemme, i desember fikk jeg vite at de tre hullene som ble fikset på ikke er like tette som før, oksygenopptaket er noe mindre. Jeg visste at det var en endring før jeg gikk til kontroll så jeg hadde med meg en god venninne. En sufflør som legen (han var fra Bergen derfor trengtes det en sufflør :) så fint kalte henne. Det var både spesielt og fint å ha med noen som fikk se hjertet mitt via ultralyd. Som legen på sykehuset sa; ”du har en interessant konstruksjon på hjertet ditt, men det gjør jobben sin og du kan springe maraton om du vil, det vil bare ta litt lengre tid å restituere seg etterpå.” Maraton er langt fra målet for min løping, for meg handler det om vedlikehold av hjertemuskel, naturopplevelser og en fin måte å tenke ut nye ideer og sortere oppgaver relatert til tekst. Men det er jo fint å vite at det teknisk sett er i orden.

2016, et nytt år og en ny balanse måtte opprettes mellom jobb, familieliv, trening og fritid. For meg personlig ble 2016 et år hvor jeg har fått testet ikke bare min egen vilje, men og viljen hos familie og venner. Jeg er heldig, for den er laget av bevernylon hos alle, takk <3! 

Det siste året har vært fullt av både gamle og nye menneskemøter, dannelse av nye nettverk både privat og jobb. Øyeblikk med morsomme, gode og spontane opplevelser sammen med familie og venner og ikke minst kunder.

Jeg har i løpet av året blitt enda mer opptatt av, og bevisst på spørsmål og fakta som omfatter tekstilbransjen og det som blir omtalt som tekstilfloken. Jeg er oppvokst i en tid hvor fast fashion har etablert seg, og i et stadig økende tempo har gitt flere av oss forbruksvaner som ødelegger for oss alle... I denne prosessen har jeg også blitt mer oppmerksom på en del andre globale utfordringer vi står overfor.

Fordelen med å være grunder (2016 var mitt første år uten fast jobb ved siden av) er at man blir tvunget til å være en mer bevisst forbruker, ulempen er at flere av de grønne løsningene koster mer. Jeg skulle helst kjørt en el-bil, spons anyone ;)? 

Det positive er at jeg har møtt flere gode mennesker med positive holdninger og store visjoner for å bidra til å løse de 17 globale målene og gjøre dette med en positiv vinkling. Se opp for Global Goal Games, grunnlegger Sara Fosstvedt som ønsker at vi skal konkurrere om bli best i å løse de 17 globale målene. "The vision of Global Goal Games is to move the mases, engage the corporations, and inspire governments, making it both fun and profitable to reach the UNs 17 Sustainable Development Goals". 

Global Goal Games er rett og slett OL i bæredyktighet, et OL alle kan delta i og ikke minst alle har utbytte av

Min kunnskap gjør at jeg er mest opptatt av å gjøre noe for å bidra til å løse punkt 12. Jeg har noen ideer, og har lyst å danne et lokalt team her i Rogaland. Foreløpig jobber jeg på forarbeid stadiet, hvem er gira på å være med, hvordan og hva kan vi gjøre ? Og selvsagt må vi ha med Rogaland fylkeskommune på dette.

Romjulslektyre;  veldig kult at denne  boken er skrevet av Inger Dybvig Kenobi som er fra Stavanger. Boken er så utrollg bra skrevet med humor og fakta, mye å kjenne seg igjen i, spesielt for oss som vokste opp med Sex&the city som seriemaraton. Utdrag fra denne boken :  Trends; "Thanks to the fast - fashion industry, we now have a trend carousel that acts like it´ś on a diet of crack and Red Bull. this carousel is gathering speed as we speak, spinning faster and faster, spitting out more and more clothes. Stores like H&M and top hop now receive new inventory every single week. Let me repeat that : every single week! In my opinion to call that a trend would be like mistaking a Twitter feed for a book. Words like burst, flick and fling feels like a lot more appropriate. - " Considering how short our fashion cycles have become, you can almost pinpoint the exact month something was bought, which will be great for future archaeologists. `Look! An owl-print blouse! That dates this settlement back to May 2012. Quick! Get National Geographic on the phone!´

Tilbake til de globale målene og hvordan konkurrere på en gøy måte. Med inspirasjon og referanser fra boken ovenfor har jeg noen ideer til å finne på noe gøy for å fronte slow fashion enda mer, og alle som vil kan delta. 

Act local, think and act global!

2016 du kan gå å legge deg nå.

2017 du er varmt velkommen !

PS! Ang. hva livet har lært meg,  det er fortsatt et omfattende spørsmål, men en ting, at vi aldri må stoppe opp å lære i livet, det er noe av det som gjør livet så flott :) 

Nothing new. Everything looks different

Updated look.

Wearing clothes I have loved before.

I feel free. Wearing nothing new.

Streetart by the Sea

The contrast of great streetart by the sea is really nice! I found some great pieces on some bunkers by the beach at Sola.